Én tragisk hendelse og to pågående utbyggingsprosjekter viser med all tydelighet at det er nødvendig med grundige forundersøkelser før spaden settes i jorden der kvikkleire eller andre vanskelige grunnforhold er naturlig å forvente.

Gjerdrum-skredet satte en støkk i oss alle. Tilsynelatende fullstendig ut av det blå forsvant grunnen under et boligfelt. Men dette var langt på vei en varslet katastrofe. Ekspertutvalgets rapport, som kom i fjor høst, ga klar beskjed om at forståelsen av grunnforholdene i forkant av utbyggingen ikke var god nok. Men fordi ulykken faktisk skjedde, er det ikke nødvendig med et ekspertutvalg for å fastslå at geoteknikerne feilet i sine vurderinger av grunnforholdene i forkant av utbyggingen.

Halfdan Carstens
Halfdan Carstens

Bane Nor bygger dobbeltspor gjennom Moss som inkluderer en ny jernbanestasjon anlagt på kvikkleire. Byggearbeidet startet i 2019, men ikke lenge etter at arbeidet kom i gang, måtte utbygger gjennomføre en ny geoteknisk risikovurdering.

Hovedårsaken var nye funn av kvikkleire og medfølgende skredstabiliserende tiltak. Den opprinnelige vurderingen var med andre ord ikke god nok. Ganske uforståelig, tatt i betraktning av at utbyggingen skjer i et tett befolket område.

Konsekvensen er at kostnadsrammen har økt fra 10,5 til 17,9 milliarder kroner, og at prosjektet blir forsinket med 19 måneder.

Fornebubanen ser nå ut til å koste 23,2 milliarder kroner. Beløpet er 4,7 milliarder kroner mer enn den opprinnelige kostnadsrammen på 18,5 milliarder kroner, og den forventes ferdig først to år senere enn tidligere angitt. I en pressemelding angir Fornebubanen at årsakene til overskridelsene blant annet skyldes «kompliserte grunnforhold».

Grunnforholdene burde vært kartlagt grundig lenge før gravingen kom i gang, og at de er «kompliserte» burde ikke overraske en geotekniker med et minimum av kunnskap om Oslofeltets geologi.

I alle disse tre tilfellene har det vist seg at det ikke ble gjort godt nok forarbeid. Men betydningen av grundige undersøkelser før det fysiske arbeidet settes i gang var det viktigste ingeniørgeologene lærte da mye gikk galt med Romeriksporten (jernbanetunnelen mellom Oslo og Lillestrøm) på slutten av 1990-tallet.

Skandalen resulterte i et stort anlagt bransjeprosjekt, kjent som «Miljø- og samfunnsvennlige tunneler» (2000-2003). Formålet var å vurdere om nyere, ikke utnyttede teknikker kunne forbedre forundersøkelsene. Man håpet derved å kunne redusere kostnader ved tunneldrift, oppnå større sikkerhet ved gjennomføringen av tunnelprosjekter, bedre sikkerheten mot miljøskader, samt skaffe mer nøyaktige tids- og kostnadsoverslag.

Det er geoteknikerne som befatter seg med egenskapene til leire og jord – løsmasser – for byggetekniske formål, samt vurdering av fare for skred. Ingeniørgeologene jobber med tunneler og undergrunnsanlegg i fast fjell.

De tre ovennevnte prosjektene, der det går tydelig frem at vurderingene i forkant ikke var gode nok, viser at geoteknikerne ikke har kommet så langt som ingeniørgeologene.

Nøkkelen til å kartlegge risikoen for kvikkleireskred ligger i å forstå den romlige utbredelsen av kvikkleire. Da er det helt nødvendig å gjøre detaljerte grunnundersøkelser lenge før utbyggingene kommer i gang.

Geoteknikerne må derfor gå i seg selv og se hvordan de kan forbedre sine metoder, og de bør vurdere om de også skal initiere et stort anlagt bransjeprosjekt etter modell av ingeniørgeologene.

NOU-rapporten «På trygg grunn» (2022:03), fra mars i år, er langt fra nok. Den skulle gi anbefalinger om «tiltak og endringer som kan bidra til å forebygge ødeleggende kvikkleireskred». Det har den også gjort, men den går på ikke i dybden på hvorfor det går skred, og hvordan bransjen i detalj skal foreta grunnundersøkelser for å sikre seg mot uforutsette hendelser gjennom bruk av ny teknologi.

Om ikke geoteknikerne selv er i stand til å forstå hvilke konsekvenser manglende forståelse, kunnskap og innovasjon har, og tar affære mht. hvordan forundersøkelsene skal gjøres, slik ingeniørgeologene gjorde etter skandalen med Romeriksporten, vil det være betimelig at storsamfunnet griper inn og instruerer bransjen.

Geoteknikerne må gå i seg selv og se hvordan de kan forbedre sine metoder

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.