I DN 15. oktober deler professor Magnus Langseth ved NTNU sine tanker om det han opplever som spenninger og utfordringer i samarbeidet med Sintef rundt forskning og innovasjon i næringslivet.

Han spør: «Er det å drive innovasjon basert på internasjonalt fremragende forskning forenlig med forretningsmodellen til Sintef, der kravet til inntjening er avgjørende?». Dette er en saftig utfordring, i beste akademiske tradisjon, som jeg vil svare på.

Spørsmålet hans har stor nasjonal relevans, fordi med fallende oljeinntekter og behov for å finansiere eldrebølgen i norsk økonomi har vi et enormt omstillingsbehov. Da er det avgjørende at samarbeidet mellom Norges største universitet og landets største forskningsinstitutt fungerer på en måte som gir optimal innovasjonsevne i næringslivet.

Alexandra Bech Gjørv
Alexandra Bech Gjørv (Foto: Javad Parsa)

Og derfor er det viktig med debatt om forsknings- og innovasjonspolitikken.

Sintef, med 2000 ansatte, er ikke en profittmaskin, men en «not for profitt» forskningsstiftelse. Vi pløyer alt overskudd tilbake som investeringer i fornyelse av virksomheten, i form av den kompetanse, de laboratorier, det vitenskapelige utstyr og den regnekraft moderne FoU trenger. Siden mer enn 90 prosent av vår omsetning på 3,5 milliarder kroner er konkurranseutsatt, er vi helt avhengig av at næringslivet opplever våre tjenester som relevante.

Vi må også være så gode at vi vinner konkurranser om utlyste midler fra Forskningsrådet og EU.

Langseth har rett i at myndighetene i større grad forventer at universitetene engasjerer seg mot bedriftene, og at dette styrer oss inn mot en større mulig konkurranse. Men samarbeidet er likevel svært godt, og unikt i verden. Nylig ble NTNU og Sintef vertskap for ni av Forskningsrådets 22 langsiktige sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Gjennom prosjekter som Ocean Space Center og Zero Emission Building Lab samarbeider vi om å sikre at landet har infrastruktur som gjør det mulig å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Stort sett er vi partnere i hverandres søknader.

Langseth beskriver at næringslivet trenger universitetsansatte som har mulighet til fordypning. Det har han rett i. Men bedriftene opplever en hyperkompleks virkelighet hvor løsningene ikke bare finnes i den universitetspregede spisskompetansen han beskriver, men også i flerfaglige løsninger, der vår kundenære forskning sprer og samler kunnskap, inspirasjon og teknologi på tvers av bransjer og bedrifter. Dette gjør samarbeidet mellom NTNU og Sintef komplementært og godt.

Nettopp på grunn av de forhold Langseth tar opp, skal styrene i NTNU og Sintef snart møtes både for å feire fruktene av vårt gode samarbeid og for å diskutere hva de nye utfordringene krever av oss fremover.

Regjeringen jobber aktivt med flere områder som vil påvirke universitetene og forskningsinstituttenes strategier og styringsmodeller.

I alt dette arbeidet er det viktig at politikken legger til rette med gode incentiver og prestasjonsindikatorer som utløser gode samarbeidsmodeller i en effektiv og offensiv kunnskapssektor som utnytter sine styrker og fremmer kunnskap og teknologi for et bedre samfunn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.