Anders Ericsson, den svenske professoren som studerte fiolinister og pianister, kom frem til at det krevdes 10.000 timer bevisst trening for å nå ekspertnivå. Forfatteren Malcolm Gladwell gjorde dette allmennkjent i boken «Outliers». Begge forsøker i stor grad å generalisere hva som er nødvendig for å nå det høyeste nivået innen et bestemt felt.

I skinasjonen Norge går det knapt en uke mellom hver gang det er et oppslag i sportssidene om hvor mange timer en gitt utøver trener i løpet av en uke, måned eller år. Dessverre tror mange at ski og fotball er idretter som er nært relatert.

Ski er en utholdenhetsidrett, mens fotball først og fremst er en intensitetsidrett.

Enkelt sagt bruker du oksygen når du går på ski, mens i fotball brukes oksygen til å restituere. Med andre ord er overføringsverdien mellom idrettene tilnærmet lik null, selv om svært mange i Norge ønsker å tro det motsatte.

Høyere nivå i fotball betyr mindre tid og rom til å utføre fotballhandlinger. Derfor består treningsarbeidet av å forbedre og øke antall fotballhandlinger, opprettholde mange handlinger og gjøre det over lengre tid (hele kampen). Dette er ikke meninger som er oppe til debatt, men objektive fakta som må tas hensyn til i treningsplanleggingen.

I praksis betyr dette at antall treninger ikke kan overskride spillerens evne til å være 100 prosent uthvilt til hver trening.

… treningskvaliteten reduseres gradvis gjennom uken, spillerne blir mer og mer slitne og sjansen for skader øker drastisk

En ung og ambisiøs norsk fotballspiller på høyt nasjonalt nivå har som regel 5–7 aktiviteter med klubb i uken, men for veldig mange som også går på idrettslinje eller driver med andre idretter, betyr det minst 9–12 aktiviteter totalt.

Dette medfører at treningskvaliteten reduseres gradvis gjennom uken, spillerne blir mer og mer slitne og sjansen for skader øker drastisk. Over lengre tid fører slitenhet og skader til at mange blir lei fotball og slutter i ung alder.

Som et eksempel har Wang toppidrett totalt ni timer trening på ukeplanen sin, mens Norges Toppidrettsgymnas skriver på sine nettsider at de har ti timer obligatorisk trening i uken. Det er ikke ti timer fotballtrening i uken, men det er like fullt trening på formiddagen før de skal trene med klubben sin på kvelden.

Dersom en spiller skal trene et par timer på formiddagen, er han eller hun ikke i nærheten av å være uthvilt til fotballtreningen på kvelden.

Dersom en spiller skal bli bedre i fotball, må som nevnt fotballhandlingene økes i antall og tempo. Hvorfor skal han eller hun trene på en måte som gjør at sjansen for dette reduseres? Hvem har utviklet og godkjent en slik læreplan?

I tillegg er det visstnok viktig å drive med flere idretter dersom du skal bli god i fotball. Kan andre idretter gi hjernen andre nyttige stimuli? Selvsagt, men en blir ikke en bedre fotballspiller av det.

I Norge skal barn helst drive med to-tre idretter samtidig. Både forskningsmiljø og mediene liker å dra frem eksempler på dem som drev allsidig og nådde toppen, og det blir ofte proklamert som den «riktige» fremgangsmåten for å bli god. Hva med alle de som trente allsidig, men aldri nådde toppen?

De som hadde ti treninger i uken fra de var åtte år og ble kjørt hit og dit hver kveld etter lange dager på skolen?

Hvor mange av disse ungdommene ble overtrent, skadet, lei og sluttet med idretten sin i altfor ung alder?

Den overveldende majoriteten av fotballspillere i de største ligaene i Europa gikk på fotballakademi fra de var seks år med en skreddersydd plan frem til de er ferdig med aldersbestemt fotball.

Mange i Norge er i eufori over Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard, og idrettslinjene reklamerer med alle toppspillerne som har gått på skolen deres, men hva med alle som ikke får muligheten til å nå sitt potensial på grunn av manglende kunnskap hos foreldre, trenere og ledere?

Min klare oppfatning er at Norge mister utallige fotballspillere i ung alder fordi vi mangler den kunnskapen som skal til for å ta vare på unge talent. Overtrente fotballspillere er like fullt et etisk problem som et talentutviklingsproblem og må tas på alvor.

Systemet slik det er i dag, er «survival of the fittest» og overhodet ikke i tråd med Norges Fotballforbunds «flest mulig, lengst mulig og best mulig». Det kreves et kunnskapsløft i forbundet, i klubber og hos den enkelte spiller rundt hva som fører til best utvikling som fotballspiller.

Det er hverken i motbakkeløp, på styrkerommet eller på skolen fotballspillere i Norge skal prestere og utvikle kommunikasjonen, valgene og utførelsen av disse – dette utvikles sammen med medspillerne sine i fotballkontekst.

Vi trenger å heve standarden på måten vi driver talentutvikling i dette landet dersom vi ønsker å gi alle en best mulig sjanse til å nå sine mål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.