Hvert år meldes rundt 100 fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet. De fleste klareres innen kort tid, men sammenlignet med andre land er det også en relativt stor andel som stanses eller kun tillates på vilkår. Etter vår mening er det ingen grunn til at Konkurransetilsynets fusjonskontroll skal være blant Europas strengeste.

Heidi Jorkjend
Heidi Jorkjend

«Fusjonskontroll» er navnet på prosessen hvor en konkurransemyndighet ser på en planlagt foretakssammenslutning (typisk en fusjon eller et oppkjøp) og vurderer om denne kan være skadelig for konkurransen i markedet. Hvis svaret er ja, kan konkurransemyndighetene forby sammenslutningen i sin helhet eller tillate den på nærmere vilkår («avhjelpende tiltak»).

Liv Sofie Utvær
Liv Sofie Utvær

Konkurransetilsynet publiserte i fjor høst en artikkel skrevet i samarbeid med NHH, som blant annet viser at Norge skiller seg ut med en svært aktiv fusjonskontroll og relativt hyppig bruk av både forbud og avhjelpende tiltak sammenlignet med andre land.

Det er ingen tvil om at en effektiv fusjonskontroll er et viktig virkemiddel for å sikre sunn konkurranse. En for tilbakeholden fusjonskontroll kan føre til at få aktører blir sittende med svært stor markedsmakt, til skade for kunder, forbrukere og offentlige innkjøpere. Dette viser for eksempel erfaringer fra USA, der både politikere og representanter for konkurransemyndighetene nå har tatt til orde for å revidere praksisen.

Konkurransetilsynet har imidlertid ikke bare en strengere tilnærming til fusjonskontroll enn amerikanske kolleger – Norge er også i særklasse i et europeisk perspektiv. Mellom 2012 og 2017 gjorde norske konkurransemyndigheter inngrep i totalt 18 foretakssammenslutninger. Åtte av disse ble forbudt i sin helhet. De andre ti ble tillatt med avhjelpende tiltak.

Inngrepsfrekvensen til Konkurransetilsynet er på nivå med langt større land som Italia (18) og Spania (16), og langt høyere enn sammenlignbare land som Sveits (2), Danmark (10), Sverige (7) og Finland (9).

Også antall forbudsvedtak, altså der partene må gå fra transaksjonen i sin helhet, skiller seg ut. I samme periode forbød Europakommisjonen seks foretakssammenslutninger, mens de aller fleste europeiske land nedla få eller ingen forbud, inkludert Frankrike (0), Italia (1), Sveits (1), Danmark (1), Sverige (2) og Finland (0).

I artikkelen peker forfatterne på institusjonelle forhold som en mulig forklaring på hvorfor ulikhetene er så store. I Norge treffer Konkurransetilsynet vedtak om inngrep selv, mens i flere andre land må en slik beslutning gå via en uavhengig nemnd eller domstol. Dette burde imidlertid ikke være avgjørende for vurderingene bak vedtakene.

Etter vår mening er det ingen gode grunner til at Norge bør være europamester i fusjonskontroll:

  • For det første er det ingenting som tyder på at fusjonskontrollen i EU kan karakteriseres som for slapp, noe blant annet den skarpe kontroversen rundt kommisjonens blokkering av Siemens/Alstom-fusjonen i 2019 viser. I 2020 omgjorde også førsteinstansdomstolen Kommisjonens vedtak i fusjonssaken CK Telcoms (ikke rettskraftig avgjort).
  • For det andre er reglene i stor grad likelydende i EU/EØS og de samme hensyn ligger bak. Det er derfor overraskende at praktiseringen av reglene gir så ulike utslag. Norske myndigheters særlige hjemmel til å gripe inn også i fusjoner som ikke er meldepliktige, synes ikke å forklare den markante forskjellen fra andre sammenlignbare land.

En forklaring kunne vært at Norge er et lite land med relativt få foretak, slik at det lettere oppstår konsentrasjon i norske markeder. Dette har så vidt vi vet ikke vært nærmere undersøkt, og det forklarer heller ikke hvorfor Norge i perioden har en langt mer aktiv fusjonskontroll enn for eksempel Finland eller Sverige.

Vi håper Konkurransetilsynet har et bevisst forhold til de forskjellene som avdekkes i inngrepsstatistikken for ulike europeiske land. Selskaper slår seg sammen nettopp fordi de ser at de kan spare penger, utvikle bedre produkter, utnytte synergier og konkurrere hardere – også mot internasjonale utfordrere.

En overaktiv fusjonskontroll gir partene lite forutsigbarhet, struper innovasjon og kapitaltilførsel, og kan til sist gi oss som forbrukere dyrere og dårligere tjenester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi håper Konkurransetilsynet har et bevisst forhold til de forskjellene som avdekkes