Med en forretningsfilosofi basert på både finansiell og sosial verdiskaping, var Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) leder for en bevegelse av sosiale entreprenører på 1800-tallet som formet norsk næringsliv.

Truls Liland
Truls Liland

En gründer som med to tomme hender starter eller restarter mer enn 30 bedrifter og sammen med sine venner engasjerer seg i etableringen av cirka 150 forretningsenheter, er betydelig i norsk sammenheng.

Dersom denne entreprenøren, basert på estimater som er gjort av anerkjente økonomer, bidrar til å skape mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i løpet av noen få tiår (med en befolkning på om lag 900.000 innbyggere), kan han beskrives som en av norgeshistoriens største og mest betydningsfulle gründere.

Men selv om mange av virksomhetene var lønnsomme og godt drevet, var det ikke primært profitt som motiverte Hans Nielsen Hauge. Han hadde det vi i dag ville kalt en høyere hensikt (enn profitt) med sine næringsprosjekter, som å bekjempe fattigdom, bidra til lese- og skriveopplæring og lindre nød. Et slikt fokus på både finansielle og sosiale mål, er et viktig kjennetegn ved det vi i dag kaller sosialt entreprenørskap.

Forretningsfilosofien til Hauge og de haugianske virksomhetene var preget av en todelt hensikt, de jobbet både mot finansielle og sosiale mål. De så ingen konflikt eller motsetning i dette: Lønnsomme, nyskapende og veldrevne bedrifter skulle samtidig hadde en tydelig sosial profil. La oss se nærmere på tre viktige områdene de var opptatt av:

  • Bekjempe fattigdom

Økonomen Joseph Schumpeter (1883 – 1950) påpekte tidlig sammenhengen mellom entreprenørskap og økonomisk vekst. For Hauge var det viktig å skape arbeidsplasser gjennom sin næringsvirksomhet og som nevnt over bidro han betydelig på dette området.

Men det var også viktig, basert på den kristne likeverdstanken, å inkludere de som ofte falt utenfor arbeidslivet. Derfor ansatte han mennesker med funksjonsnedsettelser. Selv om det var høyst uvanlig i hans samtid, innsatte han i tillegg kvinnelige ledere – dersom de var best egnet til å lede.

  • Bidra til lese- og skriveopplæring

Hauge skrev en rekke bøker og skrifter og var med et totalt opplag på i hvert fall 200 000 eksemplarer Norges mest leste forfatter i sin samtid. Gjennom dette var han en meget viktig bidragsyter til lese- og skriveopplæringen i landet på attenhundretallet. Flere av bedriftene han startet var knyttet til bokproduksjonen, med flere papirmøller og virksomhet knyttet til bokbinderi.

  • Lindre nød – spesielt i kriser og uår

Gjennom sin næringsvirksomhet kunne haugianerne være med på å lindre nød der det var nødvendig. Som kjøpmenn kunne de for eksempel bidra med nødvendighetsvarer i deler av landet som opplevde matmangel, som for eksempel i Nord-Norge.

Hauges bidrag til etablering av saltkokerier langs norskekysten under handelsblokaden fra Storbritannia i 1809 er også verdt å nevne her. Hauge satt da i fengsel, men ble hentet ut i noen måneder for å hjelpe til med å øke Norges saltproduksjon i en vanskelig tid.

Sosialt entreprenørskap har fått stor utbredelse de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Med sitt todelte fokus på både finansielle og sosiale mål utfordres også vårt syn på bedrifters rolle i samfunnet. Skal profittmaksimering være det overordnede målet for en bedrift, eller har den også et samfunnsansvar utover over dette?

Haugianerne ville holdt frem det sistnevnte. De hadde et genuint samfunnsengasjement og så næringsvirksomheten som et middel for å realisere dette. Men dette betydde ikke at lønnsomhet ble neglisjert. Kunsten var å finne gode forretningsmodeller som både tjente samfunnet og ga avkastning på den investerte kapitalen til eierne.

Men dette betydde ikke at lønnsomhet ble neglisjert

Selv om vi har andre samfunnsutfordringer i dag enn på 1800-tallet, kan Hauge og de haugianske virksomhetene tjene som en rollemodell for oss når det gjelder sosialt entreprenørskap.

De ønsket å bidra til et bedre samfunn og mer inkluderende arbeidsliv blant annet gjennom å skape arbeidsplasser for alle og å starte bedrifter som både var lønnsomme og nyttige for fellesskapet. Det trenger vi også i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.