I DN 4. juni kommer medisinprofessor Jan Helgerud med et presumptivt radikalt forslag om endret beregningsmetode for BMI, eller kroppsmasseindeks på norsk. I stedet for at man i formelen for beregning av BMI deler vekten på kvadratet av kroppshøyden, foreslår han at man deler på høyden i tredje potens.

Einar Kristian Tveitå Klinikkoverlege ved Evjeklinikken
Einar Kristian Tveitå Klinikkoverlege ved Evjeklinikken

Formålet skal være å etablere en indeks som gir et riktigere bilde av hvordan vekten til personer bør forventes å avhenge av deres høyde. I all beskjedenhet anbefaler han å kalle den nye variabelen for «Helgerud Index».

Det er forfriskende med personer som velger å ikke sette sitt lys under en skjeppe. Noen ganger er det også morsomt. Sans for humor hadde forhåpentlig også den avdøde sveitsiske legen Fritz Rohrer, som i 1921 foreslo nettopp den beregningsmetoden som Helgerud så entusiastisk lanserer hundre år etter.

Det er forfriskende med personer som velger å ikke sette sitt lys under en skjeppe.

Men hvorfor bruker vi i liten grad Rohrers indeks i dag? Det skyldes i det vesentlige at den for voksne personer er grovt misvisende om ønsket er å finne en høyde-uavhengig indeks for å anslå en persons vekt eller fedme.

Dette er beskrevet gjentatte ganger, og kanskje aller best i en artikkel av Heymsfield et al i 2007, som gir god støtte til en fysiologisk begrunnelse for at man deler vekten på høyden i annen potens, og ikke i tredje.

Helgerud refererer til at verden er tredimensjonal, og viser til professor Trefethen i Oxford til støtte for sitt syn på bruken av BMI. I en senere publikasjon har professor Trefethen dog skrevet at «man skulle tro at eksponenten ganske enkelt burde være tre, men det passer ikke med data i det hele tatt.»

Kroppsmasseindeks blir i høy grad brukt til å estimere grad av fedme i befolkningen. Jeg synes ikke den omfattende bruken av BMI til å estimere enkeltpersoners grad av fedme lar seg forsvare i en verden der andre, langt mer spesifikke og sensitive målemetoder er lett tilgjengelige.

Om man ønsket en høydeuavhengig indeks for fedme i tillegg til fettprosent, så kunne man bruke en indeks som ble foreslått av VanItallie et al i 1990, den såkalte «Fat Mass Index», som beregnes ved å ta fettmassen i kroppen og dele på kvadratet av høyden.

Men alle disse tallene blir kanskje for masse å ta høyde for?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.