I et stråmannsinnlegg på lederplass i DN mandag 18. januar påstås det at sykepleierkrisen omhandler to forhold.
- Sykepleierforbundets steile krav om «ikke å jobbe mer enn hver tredje helg».
- At sykepleierne ikke vil dele på oppgavene.
Begge påstandene er feil. Lederartikkelen demonstrerer helt grunnleggende mangel på forståelse for hvilket kunnskapsgrunnlag sektoren styrer etter.
Det er kunnskapsløst, temmelig ufint mot sykepleierne og trolig en villet fordreining av virkeligheten. Innlegget gjør ikke engang et forsøk på å belegge sine påstander.
Fakta er at stort sett alle sykepleierne allerede i dag arbeider rundt 400 helgetimer årlig. Det tilsvarer arbeid hver eneste lørdag. I tillegg til kveld, natt og helligdager. Langt flere helgetimer enn de aller fleste andre yrker. Og DN, betalingen i helgene er dårligere på søndag enn for en torsdag – og det er arbeidsgivers ansvar.
Som en sentral Ap-politiker jeg kjenner uttalte:
– Nå først, når datteren er blitt sykepleier, så skjønner jeg hva dere har snakket om. Det er jo en enorm sosial belastning å jobbe så ofte helg. Hun har gjort det en kort stund, men har nå begynt i privat sektor hvor hun unngår så mye helgejobbing.
Arbeidsgivere, politikere og DN bør stole på Sykepleierforbundets medlemmer, som i årevis har sagt at yrkets belastning – og helgebelastningen er for stor. Det kan ikke vente til utvalgte myndighetspersoner – eller i media – erfarer situasjonen personlig. Det er hverdagen vår.
Sykepleierforbundet har på eget initiativ, gjennom år har tatt opp med arbeidsgiver og helseminister behovet for oppgavedeling – mellom lege og sykepleier, mellom sykepleier og helsefagarbeider og ikke minst med tanke på renhold, portørtjenester, fysioterapeut og ergoterapeut. Ansvar- og oppgavedeling i vår sektor er å slå inn åpne dører hvor vi allerede har rullet ut rød løper.
Bakgrunnen for at helsefagarbeidere ikke lengre har så stor plass i sykehus er tredelt.
- Økonomiske nedskjæringer og effektivitetskrav
- Kompetansebehov i kommunale helsetjenester.
- Mer spesialiserte og avanserte arbeidsoppgaver i helsetjenesten som fordrer høyere kompetanse innen pleie.
Effektivitet, økonomibesparing og kvalitet altså, ikke sykepleiernes såkalte profesjonskamp. DN skal vite at sykepleierne savner å arbeide sammen med de dyktige hjelpepleierne og helsefagarbeiderne. I team, for pasient og pårørende, slik vi gjør best.
Det mangler ifølge Nav 5900 sykepleiere og 2600 helsefagarbeidere i dag. Et tall som om få år øker til 40.000. Det er alvor. Et alvor som gjør at vi reagerer sterkt på DNs lettvinte og ufine påstander.
Vi er ikke hender. Vi, helsefagarbeideren og sykepleieren, har en kompetanse som ikke bare kan erstattes av hvem som helst. Derfor må ansvar- og oppgavedeling gjøres ut fra nettopp pasient – og profesjonsperspektiv, og ikke ensartet ut fra økonomiske vurderinger. Assistenter koster mindre enn sykepleiere økonomisk på kort sikt, men på lengre sikt er bildet langt mer nyansert.
Til sist, så bør DN som opptatt av nettopp næringsliv, være opptatt av helsetjenestene som grunnleggende for bosetting og næring mulig – over hele landet. Du skaper ikke arbeidsplasser om det ikke finnes sykepleiere i kommunene.
Stråmann-argumenter begrunnet både i en næringslivs- og helsetjenestefjern virkelighet, slik som DN bedriver akkurat nå – vel, det hjelper i alle fall hverken for befolkning, beredskap eller kvalitet i tjenesten.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.