I DN-saken 26. november om utenlandsk eierskap hevder Luftambulansetjenesten at de etter kontrakten kun skal orienteres om et eierskifte, ikke godkjenne dette. Det peker på en velkjent kontraktsutfordring i Norge.

Harald Alfsen
Harald Alfsen

Enhver større anskaffelse er underlagt Lov om offentlige anskaffelser, med tilhørende forskrifter. Disse reglene omhandler imidlertid ikke hvordan kontrakten skal utformes. Det er fordi EØS-reglene som ligger bak, kun regulerer selve anskaffelsesprosessen frem til signering av kontrakten, ikke innholdet av den. Det grunnleggende prinsippet som ligger til grunn er kontraktsfrihet.

Hvordan kontrakten er utformet, er altså opp til både hvert land, og i Norge faktisk opp til den enkelte oppdragsgiver.

I Norge har myndighetene så langt ikke involvert seg noe særlig i hvordan kontrakter utformes. Derfor ser vi veldig mange varianter, stor forskjell på risikofordelingen mellom kjøper og selger, og det finnes neppe en offentlig virksomhet som bruker den samme kontraktsteksten som en annen.

Ofte oppleves dette som forvirrende for leverandørene.

Anskaffelsesreglene gir en form for ikke bindende føring på å bruke balanserte kontraktsstandarder som er utviklet mellom aktører i en bransje. Standard Norge er den eneste organisasjonen som produserer slike balanserte kontrakter – hovedsakelig for bygg- og anleggskontrakter. Men de fleste oppdragsgivere har sine egne særskilte kontraktsbestemmelser i tillegg til eller i stedet for standarden.

Den andre store kontraktsprodusenten i Norge er staten selv, ved Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ. Innenfor it-kontrakter har de laget SSA – Statens Standard Avtaler. Selv om de er laget kun av den ene part, oppleves de av de fleste som balanserte og gode.

I vår praksis ser vi veldig ofte utfordringer med offentlige kontrakter. Jobber vi for en offentlig oppdragsgiver, blir det ofte skreddersøm og mye diskusjoner om fordeling av risiko.

Jobber vi for leverandører, er det en utfordring å forstå de kontrakter som er lagt ved konkurransen. Og ekstra utfordrende er det hvis leverandører tar forbehold til oppdragsgivers kontrakt, eller legger ved sine egne motstridende leveringsvilkår. Begge deler medfører ofte avvisning fra konkurransen.

Det er liten tvil om at kontrakten er nøkkelen til om leveransen blir i henhold til behov, tid, kvalitet og kostnad, og om leverandøren tjener eller taper på kontrakten. Nøkkelen er antagelig at DFØ iverksetter et arbeid for å gå i bresjen for standardisering av kontrakter på de fleste områder, gjerne i samarbeid med bransjeaktørene.

Luftambulansetjenesten har full frihet til å legge inn klausuler om godkjennelse av eierbytte.

En slik regel står for eksempel allerede i statens it-kjøpsavtale (SSA-K, punkt 7.2). Der heter det at «Leverandøren kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra Kunden».

Dette er også normalt å legge inn de fleste kontrakter, og man kan legge inn sine egne vilkår for eierbytte, for eksempel krav til åpenhet om eierskap.

… man kan legge inn sine egne vilkår, som krav til åpenhet om eierskap

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.