Ole Gjems-Onstad besværer seg over LOs og Aps ønske om å ta ILOs åtte «kjernekonvensjoner» inn i menneskerettsloven (innlegg i DN 23. januar). Han er særlig opptatt av streikeretten. Men han overser, eller ser bort fra, at rett til streik er anerkjent som en menneskerettighet og som sådan allerede er en del av norsk rett gjennom menneskerettsloven.

Hvordan? Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, EMK, er tatt inn i menneskerettsloven. EMK artikkel 11 verner forsamlings- og organisasjonsfrihet.

I en lang rekke avgjørelser siden 2006 har Den europeiske menneskerettighetsdomstol, EMD, uttrykkelig lagt til grunn at streikerett har vern som selvstendig rettighet etter artikkel 11. Det er senest kommet til uttrykk i en dom fra november i fjor, Ognevenko mot Russland.

I rettspraksisen har EMD lagt betydelig vekt på praksis fra ILOs organer om rett til kollektive forhandlinger og streikerett. Det samme gjelder Europarådets andre menneskerettighetskonvensjon på dette området, Den europeiske sosialpakt, som har en uttrykkelig bestemmelse om vern av rett til streik (i artikkel 6 nr. 4. Praksis fra dens kontrollorgan, i kortform kalt Sosialpaktkomiteen), er på samme måte vektlagt i EMDs rettspraksis.

Det innebærer at hvis man skal ta menneskerettsloven på alvor, kommer man ikke utenom det Gjems-Onstad mener er så kompliserende. ILOs og Sosialpaktkomiteens praksis er allerede en del av det som er norske rettskilder, ved tolkningen av EMK artikkel 11 som del av norsk rett, og med det også for tolkningen av Grunnlovens paragraf 101 om vern av organisasjonsfriheten.

Dette har også betydning for forholdet til EØS-retten. Gjems-Onstad har nok rett i at det er uklart om menneskerettslovens regler, med EMK artikkel 11, eller EØS-retten skal ha forrang. Det er et spørsmål EMD så langt ikke har tatt stilling til. Det har derimot både ILOs organer og Sosialpaktkomiteen. Deres standpunkt er klart. EU/EØS-retten kan ikke sette konvensjonsvernet til side. Konvensjonens vern av rettigheter, derunder retten til streik, har forrang dersom det er motstrid.

Det er ikke dermed sagt at retten til streik er absolutt. Som andre menneskerettigheter kan retten til kollektive forhandlinger og retten til streik undergis begrensninger. ILO-organenes praksis er omfattende også om dette. Det samme er Sosialpaktkomiteens praksis.

Det vil også ha betydning for tolkningen av EMK, hvor en «reservasjonsklausul» har anvendelse også for streikerettens del (artikkel 11, nr. 2).

EMDs avgjørelse i mai i fjor i en sak mot Island gir en enkel illustrasjon.

Man må altså ikke «rope etter menneskerettighetene for å bevare faglige rettigheter», som Gjems-Onstad uttrykker det. Retten til kollektive forhandlinger og til streik, og mer, er anerkjent som menneskerettigheter som har vern, både internasjonalt og nasjonalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.