Likheten mellom reinsdyr og elsparkesykler springer en ikke i øyene. Ser man på de to som næringer, blir likevel en del av de rettslige utfordringene likere enn man skulle tro. Løsningene på utfordringene har derimot vært ulike.

Øystein Nore Nyhus
Øystein Nore Nyhus

Det er en grunnleggende næringsfrihet i Norge. Enhver kan som utgangspunkt starte næringsvirksomhet uten offentlig samtykke.

Innenfor en del næringer er utgangspunktet det motsatte. Virksomheten er da som utgangspunkt forbudt ved lov. Å drive virksomhet krever tillatelse fra det offentlige. Slik har vi det eksempelvis i oljebransjen, fiskerinæringen og for buss- og fergetransport.

Også deltagelse i reindriftsnæringen er regulert. Deltagelse krever en historisk tilknytning til reindriften.

Hvor mange rein det er økologisk bærekraftig å ha i Norge, har vært et tema lenge. Etter grundige utredninger og lovutvalg vedtok Stortinget for snart 15 år siden ny reindriftslov. Næringen selv skulle etter loven regulere antall rein.

Dersom næringen selv ikke regulerte reintallet ned til et økologisk bærekraftig antall, ga loven staten myndighet til å pålegge reduksjon av reintall. Pålegg skulle etter loven gi forholdsmessig reduksjon blant reineierne innen et område.

Elsparkesykkelvirksomhet har frem til i dag ikke vært avhengig av tillatelse. Statens syn har vært at den enkelte kommune i kraft av å være eier av offentlig grunn, kan regulere næringens omfang. Gjennom flere avgjørelser har domstolene imidlertid avvist dette.

Det blir trolig opp til Høyesterett å avgjøre om kommunens eierrådighet er tilstrekkelig her.

Ved den nylig vedtatte elsparkesykkelloven har imidlertid Stortinget forskuttert at eierrådigheten ikke er nok. For elsparkesykkelnæringen har vi nå dermed fått en noe spesiell lovregulering. Å drive elsparkesykkelvirksomhet krever fortsatt ikke tillatelse. Å bruke offentlig grunn til virksomheten kan derimot kreve tillatelse. Dersom kommunen vedtar forskrift om dette.

I Oslo forskriftsreguleres nå et tak på 8000 elsparkesykler. I dag kan så mange som 25.000 sykler være utplassert i byen. I snitt vil det innebære om lag 70 prosent reduksjon i antall sykler for den enkelte aktør.

Oslos forskrift legger opp til at antall sykler skal fordeles likt på antall aktører som søker tillatelse. Til forskjell fra reindriften skal det ikke gjøres en forholdsmessig reduksjon.

Å redusere en pågående, lovlig næringsvirksomhet med 70–90 prosent krever god begrunnelse for å ikke bryte med vernet av eiendomsretten

Lønnsomheten i næringen er høy, og det er all grunn til å tro at mange aktører vil søke om tillatelse. For de største aktørene vil reduksjonen i antall sykler kunne være både 80 og 90 prosent.

Hverken Stortinget eller Oslo kommune synes å ha vurdert om det skal være noen grense for hvor stor reduksjon den enkelte elsparkesykkelaktør må akseptere.

Utøvelse av næringsvirksomhet er eiendomsrett, beskyttet av den europeiske menneskerettskonvensjon. Det offentliges inngrep i pågående næringsvirksomhet må være forholdsmessig for ikke å bryte med konvensjonens vern av eiendomsretten.

Å redusere en pågående, lovlig næringsvirksomhet med 70–90 prosent krever god begrunnelse for ikke å bryte med vernet av eiendomsretten. Aktører i en næring med høy lønnsomhet vil neppe akseptere en slik reduksjon i virksomheten uten å prøve spørsmålet for domstolene.

Hvordan gikk det så med reinsdyrene?

Mange reindriftsutøvere bidro til å regulere reintallet ned. Enkelte gikk motsatt vei, og økte antallet. De tilpasset seg et mulig fremtidig pålegg om reduksjon.

Da staten senere påla forholdsmessig reduksjon, var det reindriftsutøverne som hadde økt antallet, som kom best ut av det.

Høyesterett avgjorde i 2017 at en reindriftsutøvers menneskerettigheter ikke var brutt. Dette til tross for at pålegget om reintallsreduksjon innebar at han ikke lenger kunne drive lønnsom reindrift. Begrunnelsen, eller formålet med reduksjonen, og grundigheten i lovgivningsprosessen, var blant momentene Høyesterett la vekt på.

Om elsparkesykkelloven og Oslos forskrift vil bestå denne testen, gjenstår å se. Det vil ikke overraske om problemstillingen ender i Høyesterett også denne gangen.

For ordens skyld: Forfatterens arbeidsgiver, Advokatfirmaet Bahr as, men ikke forfatteren, har bistått et oppkjøpsfond i forbindelse med erverv av eierinteresser i en av sparkesykkelaktørene. Advokatfirmaets bistand har ikke dreid seg om de temaene som tas opp i artikkelen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.