Danske Bank beskyldes for hvitvasking av opptil 200 milliarder euro gjennom sin virksomhet i Estland. Myndighetene i Estland, Danmark, Storbritannia, Frankrike og USA etterforsker saken.

Banken bør være mest bekymret for etterforskningen som er startet i USAs justisdepartement (Department of Justice – DOJ) og verdipapirtilsynet (US Securities and Exchange Commission – SEC). Etterforskningen kan ende med søksmål og bøter i milliardklassen. Blir banken funnet skyldig i hvitvasking, risikerer styremedlemmene strafferettslig forfølgelse i USA.

The Economist oppsummerte det nylig slik: USA har tatt på seg oppgaven med å være verdens politi, dommer og jury. Enkelte hevder at dette er en form for juridisk imperialisme. Alle må likevel forholde seg til USAs rolle: Landet er fortsatt verdens største økonomi og finanssentrum, og setter dermed premissene for andre.

Gjennom anti-korrupsjonslovgivningen (Foreign Corrupt Practices Act – FCPA) kan en bank som hverken har kunder i USA eller gjennomfører oppgjør i landet, men som har en transaksjonspartner i eksempelvis New York, få påtalemyndighetens oppmerksomhet.

Flere av USAs reguleringer gjelder utenfor landets grenser der et selskap har transaksjoner gjennom, eller på annen måte kan knyttes til USA.

Equinor fikk erfare dette da konsernet i 2006 betalte en bot på 10,5 millioner dollar til SEC og USAs justisdepartement i Horton-saken, som gjaldt bestikkelser til en iransk tjenestemann.

Petrobras inngikk i fjor forlik med Justisdepartementet og SEC på 1,7 milliarder dollar for deres rolle i Brasils mye omtalte korrupsjonssak «Lava Jato».

Danske Bank rammes kanskje ikke av reguleringen som krever at finansforetak skal vurdere kunder og transaksjoner – den såkalte Bank Secrecy Act. Men dersom banken kan ha tilrettelagt for hvitvasking, ikke kun unngått å avsløre det, kan banken bli holdt direkte ansvarlig i henhold til hvitvaskingsloven – Money Laundering Act.

Verdipapirtilsynet SEC kan avgjøre å fjerne et utenlandsk foretak fra sin notering på børsene Nasdaq eller NYSE. Finansdepartementet kan hindre bankens adgang til dollaroppgjør. Slike grep kan gi alvorlige følger for et internasjonalt foretak – inkludert Danske Bank. Et foretak blir dermed nødt til å samarbeide med amerikanske myndigheter og akseptere eventuelle bøter.

Historien viser at amerikanske påtalemyndigheter ikke nøler med å straffeforfølge utenlandske selskaper. En årsak til dette er friheten som ulike deler av rettsvesenet i USA har. Ikke bare Justisdepartementet og påtalemyndigheten i hver stat, men også de 93 uavhengige embetene, kalt US Attorney’s offices, kan fremme saker.

Spesielt er det verdt å merke seg rivaliseringen mellom Justisdepartementet i Washington, D.C. og US Attorney's Office i Southern District of New York – de to institusjonene kappes om å avsløre hvitsnippforbrytelser. For Danske Bank, som har en filial i New York, kan rivaliseringen mellom Justisdepartementet og Southern District i New York føre til at banken virkelig settes under lupen.

Korrupsjon i stor skala fordrer systematisk tilrettelegging, eksempelvis ber mektige aktører finansinstitusjoner om å skjerme inntekter fra skatt, eller om å skjule inntekter fra ulovlig virksomhet gjennom stråselskaper. Slike forhold brakte Panama Papers ut i lyset: Advokater, regnskapsførere og ikke minst banker bisto for at hvitvasking i stor skala kan gjennomføres.

Danske Bank mistenkes å ha blitt brukt av kriminelle personer fra tidligere Sovjet-republikker til å hvitvaske store summer. Dersom etterforskningen viser at banken burde ha kontrollert personene bak hvitvaskingskontoene grundigere, har banken et graverende problem.

I lys av Mueller-etterforskningen vil enhver forbindelse med russiske myndighetspersoner forverre bankens stilling.

Dersom etterforskningen avdekker noe av dette, vil både Justisdepartementet og påtalemyndigheten i Southern District of New York ha skarp ammunisjon i sin videre behandling av Danske Bank-saken. Swedbank, Nordea og muligens andre nordiske banker står nå i fare for å havne i samme situasjonen som Danske Bank.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Har vært på toppen av Mount Everest og i norsk teknogigant. Da klarer kanskje Seven Summits-klatrer Ralph Høibakk (81) denne veggen også?
– Klar over at vi er på en hellende kurve.
02:22
Publisert: