Torsdag 5. mai opprettholdt Efta-domstolen ESAs vedtak om å ilegge Telenor et gebyr tilsvarende 1,2 milliarder kroner for misbruk av dominerende stilling. I en annen sak om misbruk av dominerende stilling, som ble rettskraftig i november i fjor, ble Telenor ilagt et gebyr av Konkurransetilsynet på 788 millioner kroner.
Effekten av overtredelser av konkurranseloven er gjennomgående at overtrederen, over tid, kan ta ut en bedre fortjenestemargin enn det som hadde vært mulig uten den ulovlige adferden. Dette er opplagt ved rene priskarteller, men gjelder i realiteten ved de aller fleste konkurranserettslige overtredelser, og også i misbrukssituasjoner.
Det innebærer at sluttkundene lider et økonomisk tap, altså du, jeg og naboen hvis det gjelder en vare eller tjeneste vi alle forbruker.
Det totale økonomiske tapet kan være meget stort, og ofte høyere enn gebyrene som følger av offentlige vedtak. Foretakene som begår disse overtredelsene, skylder oss milliarder.
Dette er beløp som det er nærmest umulig å få erstattet.
Så hvorfor skjer det ingenting?
Det følger av konkurranselovens formålsbestemmelse at det skal tas «særlig hensyn til forbrukernes interesser» ved anvendelsen av loven. Forbrukerne skal stå i sentrum. Da må forbrukerne ha en effektiv tilgang til erstatning.
Det norske lovverket legger likevel ikke til rette for å reise denne typen erstatningssaker.
Tvisteloven åpner for såkalte gruppesøksmål, men vilkårene er så strenge at det i praksis ikke vil være aktuelt å reise søksmål i denne typen saker, med mindre det gjøres av Forbrukerrådet med egne midler. Det blir for snevert.
Det er spesielt tre forhold som hindrer at forbrukerne mottar rettmessig erstatning i denne typen saker:
- Altfor strengt krav til grupperepresentant. Det er flott hvis det finnes en forening som melder seg til å stå som representant, men hvis den ikke finnes, bør ikke det hindre et søksmål. Her må tvisteloven endres slik at den aksepterer nyetablerte enheter med dette som formål (SPVer – «special purpose vehicles»).
- Uklarheter knyttet til om EUs prinsipper for å utmåle erstatning i konkurranserettssaker også kan benyttes i saker etter norsk prosessrett; det må være adgang til å tilkjenne skjønnsmessig erstatning for etterfølgende fordeling i søksmålsgruppen, basert på prinsipper definert av gruppen.
- Begrensninger på tredjepartsfinansiering. For at gruppesøksmål skal fungere, må tvisteloven tillate tredjepartsfinansiering. Uten noen som betaler for saken blir det ikke noe søksmål.
Så vil noen tenke at dette vil medføre «amerikanske tilstander». Det vil det ikke. Imidlertid vil disse endringene innebære at vi forbrukere endelig kan vinne frem med gruppesøksmål i norske domstoler.
Dette vil heller ikke innebære noe mer enn å følge modeller som er godt utviklet i andre europeiske land, slik som Storbritannia, Nederland og Tyskland.
I saker hvor det enkelte krav er så lite at det ikke berettiger separat søksmål, og hvor Forbrukerombudet ikke vil stille som representant, er norske aktørers eneste håp i dag at det tas ut gruppesøksmål i et annet europeisk land, og at en kan delta som gruppemedlem der.
Faktisk har til og med staten hatt til vurdering å delta som gruppemedlem i denne typen søksmål i andre jurisdiksjoner.
Norske forbrukere bør ha samme mulighet til å få dekket sine rettmessige tap ved søksmål for domstoler i Norge.
Det skal nevnes at det, til tross for de nevnte utfordringer, er tatt ut et søksmål mot Verisure og Sector Alarm i en kartellsak, med krav om erstatning for overprising i størrelsesorden én til to milliarder kroner. Det er imidlertid mer enn ett år siden stevning, og gruppesøksmålet er ennå ikke godkjent.
Mest sannsynlig vil søksmålet ikke føre frem, av de nevnte prosessuelle grunner, og søksmålet vil uansett ikke gi en avklaring på alle punkter.
Så hvorfor står norsk rett i veien for at vi forbrukere kan få erstattet våre rettmessige tap når foretak bryter konkurransereglene?
Det bør være bred politisk tilslutning for å gi forbrukerne reell og praktisk adgang til erstatning. Dette er også endringer som Konkurransetilsynet og forbrukermyndighetene bør støtte fullt ut.
Så da skjer det kanskje noe snart?
Tvisteloven åpner for såkalte gruppesøksmål, men vilkårene er så strenge at det i praksis ikke vil være aktuelt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.