Gutten på t-banestasjonen hadde blodskutte øyne og et blåmerke, trolig fra en slåsskamp. Samtalen var litt ubehagelig, i det jeg raskt tenkte på de utallige knivangrepene som har skjedd i Oslo det siste året. Kanskje gikk han også med kniv?
Gutten fortalte selv at han hadde vært med i en slåsskamp og var derfor nervøs fordi politiet nå var ankommet stasjonen. Stemningen ble anspent og jeg byttet raskt tema. «Er du fra Oslo?»
«Ja, svarte gutten, men mamma og pappa er fra Egypt». Jeg har bodd og jobbet i Kairo og kjenner til hovedstadens fotballag. «Hva synes du om Al Ahly, og Zamalek?»
«Kjenner du til de lagene», sa gutten, og de blodskutte øynene glødet enda mer. Og slik brøt vi den anspente stemningen – der han var ungdomskriminell og jeg selv ansatt av myndighetene.
Sylvi Listhaug sa nylig at en av løsningene på ungdomskriminalitet er strengere straffer i noen bydeler, samt en firedobling av straff for unge som er med i gjenger. Vi har alle hørt og lest om de gjentatte knivstikkingene, hvor barn helt ned i 12 års alderen bærer kniv.
Samtalen med gutten den desemberkvelden fikk meg til å tenke på hvordan vi kan hjelp ungdom ut av gjengmiljøer. Han var tross alt bare en fotballinteressert guttungen, ikke en tung kriminell. Jeg mener at veien ut av volden, i motsetning til de siste forslagene om straff, ikke går gjennom strenge straffer.
Min gode venn og professor ved King's College London (War Studies), Kieran Mitton, har lenge forsket på årsakene bak deltagelse i gjenger og i gjengmiljøer. Han har gjort komparativt feltarbeid i Sierra Leone, Sao Paolo og sist i London, hvor han samarbeidet med Metropolitan Police for å komme frem til varige løsninger på «knife crime»-fenomenet. «Knife crime» er svært utbredt der, og daglig skjer det knivdrap i Øst-London.
Situasjonen er blitt helt ekstrem i England. Der er det mange av de unge som tar del i grupper på Instagram og gir «rating» på ulike videoer av knivangrep og gjengslagsmål. Får din video mest likes, er du flinkest til å være voldelig, eller til å være drapsmann, rett og slett.
Mitton har konkludert med følgende: Det hjelper ikke å møte ungdommen hardt mot hardt, tvert imot, må vi hjelpe dem å overføre mestringsfølelsen de får av gjengmiljøer og voldelige grupper, over til noe annet. Dette kan være gjennom idrett, musikk eller kunst.
Setter vi dem i fengsel, med firedobbel straff, slik Listhaug foreslår, risikerer vi at vi masseproduserer yrkeskriminelle, som tilbringer sine ungdomsår buret inne. Det er klart at unge som soner lange dommer vil bli påvirket av eldre kriminelle rundt seg.
Jeg mener at vi heller skal firedoble tilbudene med lønn til lærerne som står i førstelinjen i møte med elever, som er slitne, og som trenger opplæring i hvordan de skal håndtere elever som er utsatte. Videre trengs det støtte til foreldre som ikke klarer å ta seg av barna sine, kanskje det er snakk om alenemødre som har mistet kontroll over barn?
Jeg mener politiet skal være til stede og fostre et trygghetsskapende miljø for de unge, hvor det skapes tillit mellom norsk politi og barn med minoritetsbakgrunn. Statistikk tyder på at unge med minoritetsbakgrunn er tvilsomme til politiet. Det trengs derfor kompetente politimenn og kvinner som forstår seg på unge med bakgrunn fra ulike kulturer og religioner.
Jeg mener derfor at det er lite sannsynlig at straff vil stoppe vold, og vi må istedenfor bygge de unges tillit til seg selv og omverdenen. Aggressivitet og frykt går ofte hånd i hånd.
Vi burde derfor firedoble tilbudene av fritidsordninger innen musikk, sport og kunst i de bydelene som er mest utsatt – unge kan lokkes inn i andre og sunnere miljøer og oppleve en mestringsfølelse på andre arenaer.
Til sist må det erkjennes at de ungdomskriminelle er våre ungdommer og at det er Oslo bys ansvar å hjelpe dem tilbake til et normalt liv. Har vi et økende problem med gjengmiljøer, kan det være et symptom på at flere ting ikke stemmer i visse bydeler, og at det må undersøkes nærmere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.