Eva Grinde løfter frem et viktig tema i sin kommentar i Dagens Næringsliv 19. juli, nemlig hensynet til rettssikkerhet for den som er anklaget for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Utgangspunktet hennes er et sitat fra meg i DNs artikkel 18. juli, hvor jeg trakk frem hensynet til virksomhetens omdømme som én av flere årsaker til at arbeidsgivere er blitt mer opptatt av å følge opp mistanke om seksuell trakassering.

Eva Grinde fremstiller denne årsaksforklaringen som et uttrykk for «en problematisk side av denne nye, offensive holdningen blant arbeidsgivere». Jeg forstår Grinde slik at hun mener arbeidsgivere som (kun) er motivert av å ivareta eget omdømme, ikke (alltid) gjennomfører en forsvarlig prosess. Det er det vanskelig å være uenig i. Men i praksis forekommer nok ikke det særlig ofte.

Det er mange eksempler på at arbeidsgivere ikke gjennomfører gode prosesser, men årsaken til det er nok langt mer sammensatt.

Det at hensynet til virksomhetens omdømme er én årsak til at arbeidsgivere er blitt flinkere til å ta tak i mistanke om seksuell trakassering, betyr selvsagt ikke at det er den eneste årsaken. Det betyr heller ikke at dette i seg selv gir grunn til å mistro arbeidsgivers motiver, objektivitet eller grundighet.

Seriøse virksomheter ønsker, også av hensyn til eget omdømme, å opptre korrekt og i tråd med de krav og forventninger som følger av lov og normer for god virksomhetsstyring og samfunnsansvar. Og gjennom den oppmerksomhet Metoo-fenomenet har skapt om seksuell trakassering både i Norge og internasjonalt, sier det seg selv at dette også påvirker virksomheter i Norge. Ikke bare fordi seksuell trakassering og/eller manglende håndtering av seksuell trakassering i seg selv kan være noe virksomheten kan bli holdt ansvarlig for økonomisk, strafferettslig eller på annen måte, men også fordi vi alle har en større grad av oppmerksomhet om og endrede holdninger til hvordan denne type adferd ødelegger liv, livskvalitet og arbeidsmiljø for mange mennesker.

Når det er sagt, er jeg helt enig i at Metoo-fenomenet skaper utfordringer ved oppfølgingen av saker om seksuell trakassering. Lov og rettspraksis stiller opp regler og prinsipper for en forsvarlig saksbehandling som skal sikre den anklagedes rettssikkerhet. Dette er regler og prinsipper arbeidsgiver skal overholde, og som domstolene prøver strengt. Mitt inntrykk er at de fleste virksomheter er opptatt av å gjennomføre en prosess som ivaretar rettssikkerheten til den som er anklaget eller mistenkt for seksuell trakassering. Men dette er ofte komplekse saker med vanskelige bevistemaer, og det er lett å trå feil også for store og profesjonelle arbeidsgivere. I mange slike saker vil det også være rom for ulike oppfatninger av hvordan disse hensyn og prinsipper skal veies mot hverandre; for eksempel hensynet til å ivareta og beskytte andre berørte personer enn den som er anklaget mot hensynet til den anklagedes rettssikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.