Samfunnsøkonom Steinar Juel er en ivrig kritiker av mine kronikker. Denne gangen må det imidlertid ha kokt over i topplokket når han klarer å lese at jeg mener «vi burde hatt et system hvor domstolene var politisk styrte, og rettigheter kunne knebles når staten fant det opportunt» (DN 13. oktober).
Det er vrøvl og burde kanskje ignoreres. Jeg forsøker likevel, med teskje:
Mitt utgangspunkt var at politikkens handlingsrom er begrenset, som følge av en generell rettsliggjøring i samfunnet. Det er en samfunnsbeskrivelse de fleste vil være enig i. Likevel har denne utviklingen i liten grad fått konsekvenser for embetsverket som gjennomfører politikken. Det er fremdeles økonomstanden som er dominerende i de sentrale departementer når økonomisk politikk og næringspolitikk utformes, slik de har vært i hele etterkrigstiden.
Noen av oss husker at øverste byråkrat i et ikke helt ukjent departement ofte omtalte jurister som «plunder og heft». Uten at han av den grunn var – eller ble beskyldt for å være – motstander av rettsstaten. Utsagnet illustrerer likevel hvem som har vært i førersetet når politikk utformes.
Mitt poeng var ganske enkelt at det i dag trengs mer enn gode samfunnsøkonomer når en aktiv næringspolitikk skal utformes. I motsatt fall risikerer vi at slik politikk blir en utilsiktet gavepakke til private parter, og ikke som tilsiktet: et gode for fellesskapet.
Erfaringen fra blant annet barnehagesektoren og havbruksnæringen viser at aktørene ikke nøler med å bruke rettssystemet for å verne om sine verdier – herunder sine påstått berettigede forventninger om fremtidige verdier – som måtte ligge i en eksisterende regulering. Dette gjør de også når det er politisk vilje til å endre en regulering til det bedre for fellesskapet.
Slike aktører kan knapt kalles «svake parter» i forhold til stat og kommune.
Økt tilbøyelighet til å uteske slike muligheter er en del av rettsliggjøringen, og er noe embetsverket må ha kunnskap om – og ta høyde for – når politikk omformes til rettsregler.
Det er ikke noe man lærer på samfunnsøkonomstudiet.
Det er muligens vanskelig å forstå, men å omforme politikk til jus på en robust måte er blitt en stadig mer komplisert øvelse. Fordi økonomstanden er dominerende i sentrale deler av embetsverket, er det trolig undervurdert hvor komplisert den øvelsen faktisk er.
Så takker jeg for Juels noe dårlig skjulte kompliment om at han selv kunne brukt min overskrift. Det understreker på sett og vis poenget mitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.