Genredigering står høyt på dagsordenen etter at en kinesisk forsker nylig opplyste at han hadde redigert arvestoffet hos et tvillingpar, og teknologien aktualiseres også av klimaendringene.
Det har i flere år pågått en debatt knyttet til redigering av genmateriale, der spørsmålet har vært om moderne genredigering er underlagt EUs utsettingsdirektiv for genmodifiserte organismer (GMO). Direktivet fra 2001 omfatter blant annet tradisjonell genmanipulering, der man har brukt stråling og kjemikalier for å fremkalle mutasjoner. Metodene har som regel vært lite presise og svært kostbare.
Etter at direktivet ble innført har det tilkommet nye metoder, som lar forskere fremkalle mutasjoner spesifisert ned på det enkelte gen i en DNA-streng. Et viktig gjennombrudd var da man oppdaget at Crispr-genet fra kjøttetende bakterier kombinert med et protein kan klippes på angitte steder i en gitt DNA-streng. Når strengen settes sammen igjen, gjøres målgenet inaktivt, og det har oppstått en mutasjon. Alternativt kan man sette inn et erstatningsgen.
På denne måten kan man «skru av» eller endre ulike funksjoner og endre organismen, omtrent som når man redigerer et tekstdokument.
Metoden er enkel og rimelig, og har vært en katalysator for videre forskning og utvikling på dette området. Det er blitt investert tungt i utvikling av nye plante- og dyreorganismer med utgangspunkt i slik redigering.
Blant annet har det blitt fremskaffet melkekyr uten horn og kornslag som er resistente mot tørke. Bill Gates har tatt til orde for å bruke CRISPR til å introdusere genvåpen mot malariamyggen, som dreper cirka 450.000 mennesker hvert år.
Nå har EU-domstolen konkludert med at utsettingsdirektivet fra 2001 omfatter også slik genredigering. I den omtalte debatten har det med styrke blitt hevdet at avgjørelsen ville ende med diametralt motsatt resultat. Det er dermed allerede gjort store investeringer og nedlagt mye arbeid under denne forutsetningen, men nå er spillereglene altså snudd på hodet.
Konsekvensen av avgjørelsen (sak C-528/16) er at genredigering må følge EU-sporet som innebærer omfattende og langvarig saksbehandling. I praksis må mange nå sette seg ned og gå gjennom forskningsarbeid, investeringer og samarbeidsavtaler for å revurdere planene.
I et større perspektiv kan denne avgjørelsen vise seg å være et viktig vendepunkt. Introduksjonen av CRISPR og etterfølgende utvikling har gitt en uventet fart og dynamikk til genforskning, også utenfor laboratoriene.
Et litt uventet resultat har vært såkalt biohacking, der privatpersoner for noen hundrelapper kan kjøpe Crispr-sett på nettet og utøve egen genforskning. Dette har resultert i selveksperimentering og viser hvordan genmanipulering raskt kan komme ut av kontroll.
På Youtube er det lagt ut filmer av personer som inntar selvutviklet behandlingsmateriale. En slik ukontrollert omgang med genmodifiserte organismer gir grunn til bekymring.
Men bekymringen går også i en annen retning. Med strenge restriksjoner på utvikling av genteknologi kan vi risikere at Europa blir akterutseilt på et område som vil være av enorm betydning for fremtiden. For eksempel kunne Wall Street Journal tidligere i år rapportere at Kina allerede hadde gjort 86 «in vivo»-forsøk med genredigering på mennesker, herunder på pasienter med hiv, leukemia eller ulike kreftformer. Dette innebærer ikke at Norge og Europa skal gjøre det samme, men det er viktig at det ikke oppstår disincentiver til etisk forskning, og at konkurranseforholdene blir for skjeve.
Da blir det i praksis genetikkens minste felles multiplum som vil råde, og det er neppe ønskelig.
Etter sommeren kunne vi lese om bønder som krever krisetilskudd fra staten. I debatten om klimaendringer vil spørsmål knyttet til matproduksjon og lokale klimatiske endringer være viktige. Vi skal ikke glemme at over 7,6 milliarder mennesker har behov for stabil og næringsriktig matforsyning, og at raske omstillinger i klimaet kan virke ødeleggende for både volum og logistikk. Dette kan tale for at det bør legges til rette for å øke tilpasningsdyktigheten og gjøre de globale forsyningslinjene mer robuste.
Genredigering som raskt kan tilpasse dyre- og plantearter til slike endrede forhold, kan vise seg å ha stor betydning dersom de mer pessimistiske spådommene skulle slå til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
