Det var ikke før i 1959 at Norge likestilte gutter og jenter i skolesystemet. Først da ble fagkretsen og timeantallet likt for gutter og jenter, og dermed var den formelle forskjellsbehandlingen av gutter og jenter opphevet.
Siden den gang har det gått fort.
I 1970 hadde 12 prosent av menn høyere utdannelse, mot kun 8 prosent av kvinner. Rundt 1990 var kjønnsforskjellen utlignet, og i 2015 hadde 40 prosent av menn høyere utdannelse, mot 57 prosent av kvinner. Forskjellen har altså gått fra å være minus 4 til pluss 17 prosentpoeng i kvinners favør. Det er med andre ord langt flere kvinner som har høyere utdannelse enn menn.
Forskjellene viser seg også i opptaket til høyere utdannelse. Nye tall fra Samordna opptak viser at jentene utklasser gutta på så å si alle «toppstudiene» i landet. Godt over 70 prosent av de som kom inn på medisin er kvinner, og 65 prosent av årets jusstudenter kommer ikke til å være menn.
Sagt på en annen måte: Om få år er legen, psykologen eller advokaten din er en kvinne, mest sannsynlig.
Det i seg selv er ikke problematisk. Men vi må anerkjenne at det har en egenverdi at for eksempel unge gutter kan gå til mannlige psykologer. Ikke fordi kvinnene ikke er flinke nok – tvert imot – men fordi vi i noen tilfeller liker å ha forbilder og samtalepartnere av samme kjønn.
Da gir vel kjønnspoeng og kjønnskvotering mening? Vi ønsker flere mannlige psykologer, derfor sørger vi for at flere menn kommer inn på psykologutdannelsen. Så enkelt kan det gjøres.
Men kjønnskvotering har aldri vært, og kommer heller aldri til å være, et godt virkemiddel for å motvirke kjønnsforskjellene i utdannelsessystemet vårt. Innsatsen må begynne lenge før det.
Da Stoltenberg-utvalget skulle se på hvorfor gutter presterer dårligere på skolen enn jenter, kom de først og fremst frem til at vi ikke vet helt hvorfor. Det vi derimot vet er at gutta blir hengende etter allerede fra barnehagen:
- Jenter har bedre språkforståelse enn gutter allerede før de begynner på skolen.
- Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
- Nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning i skolen er gutter.
- Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene som ikke har fullført, mot rundt 20 prosent av jentene.
Jentene har løpt ifra lenge før guttene i det hele tatt har knyttet skoene. Det er grunnen til at flere jenter kommer inn på vanskelige studier enn gutter. De er rett og slett flinkere. Å da skulle sette dem på benken kun for at gutta skal ha en sjanse er i beste fall bakstreversk. I verste fall diskriminerende.
Taket må tas fra starten av. Selv om vi ikke vet helt hvorfor kjønnsforskjellene er store allerede i begynnelsen av skoleløpet, vet vi en hel del om hva vi kan gjøre for å motvirke det. Vi kan for eksempel kartlegge barns utvikling fra tidligere av, så vi vet hvor støtet skal settes inn. Vi kan gjøre fagene på barneskolen mer praktiske, reformere ungdomsskolen og øke valgfriheten i skolen.
Klarer vi å gjøre skolen mer motiverende og tilpasset for gutta, vil det føre til at flere gutter løfter seg opp på nivå med jentene. Det gir oss i lengden flere mannlige leger, psykologer og advokater. Og det gir oss resultatene vi ønsker på den riktige og rettferdige måten.
I 1959 likestilte vi skolesystemet i Norge for at jenter skulle kunne lykkes like godt som gutter med utdannelse. Nå er vi nødt til å gjøre det samme for guttene.
Svaret på det er å tilpasse skolen bedre etter guttas behov. Ikke å ta plassene fra jentene.
Å da skulle sette dem på benken kun for at gutta skal ha en sjanse er i beste fall bakstreversk
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.