Kjøttkutt diskuteres som et av våre viktigste klimatiltak. I den nylig fremlagte Klimameldingen foreslår regjeringen at redusert produksjon av rødt kjøtt skal bidra med en reduksjon tilsvarende cirka tre millioner tonn CO2-ekvivalenter frem til 2030. Kjøttkutt gir mindre klimagassutslipp, men det gir utfordringer for norsk landbruk og matvareproduksjon.

Ragnhild Haugli Bråten
Ragnhild Haugli Bråten

Oslo Economics har nylig publisert en rapport på oppdrag fra Matprat og Animalia, som begge er finansiert av norske landbruksinteresser. I rapporten vi ser på konsekvensene av kjøttkutt. Landbruket står for ni prosent av Norges totale klimagassutslipp, og store deler av disse utslippene er knyttet til produksjonen av rødt kjøtt og særlig storfekjøtt.

Dersom nordmenn skal redusere forbruket av storfekjøtt, vil vi neppe erstatte kjøttet med norske grønnsaker. Vegetabilske matvarer som produseres i Norge er varer som bygg, havre, poteter, gulrøtter, kål og løk.

Arne Rogde Gramstad
Arne Rogde Gramstad

Det virker lite realistisk at nordmenn flest skal erstatte kjøttdeigen i fredagstacoen med bygg eller potet.

Lav importtoll vil uansett gjøre det vanskelig for norske grønnsakprodusenter å konkurrere med utenlandske produsenter dersom etterspørselen etter plantebaserte alternativer til kjøtt skulle øke.

Vi tror nordmenn flest heller vil velge å erstatte storfekjøttet med svin, kylling og importert vegetabilsk mat som soya, linser, bønner og ulike kjøtterstatningsprodukter produsert i utlandet.

Svin og kylling kan vi produsere i Norge, men denne produksjonen er i langt større grad enn storfeproduksjon basert på fôr produsert i utlandet. Redusert konsum av storfekjøtt vil derfor innebære en nedskalering av norsk landbruk og matvareproduksjon.

En overgang til typiske vegetarprodukter vil nesten utelukkende bety en overgang til mat produsert i andre land.

I Norge har vi høyere lønninger og dårligere dyrkingsforhold enn i mange andre land. Importert mat kan derfor både være billigere, bedre og mer variert. Fra andre land kan vi få frukt, grønnsaker og bær hele året, uavhengig av norsk sesong.

Selvforsyningsprinsippet er likevel høyt verdsatt i Norge, både av beredskapshensyn og fordi det gir mulighet til kunnskap om og kontroll med produksjonen.

Det at vi har en egen matproduksjon gir også flere typer arbeidsplasser, slik at folk som ikke trives med å jobbe på kontor eller i butikk har flere arbeidsmuligheter.

En nedskalering av husdyrproduksjonen, slik Klimameldingen legger opp til, innebærer at omtrent 20 prosent av dagens driftsenheter i storfe- og saueproduksjon vil legges ned og en tilsvarende andel av dagens landbruksarealer går ut av drift.

Det vil være de minst lønnsomme husdyrprodusentene som må legges ned, og det er gjerne produsenter på Vestlandet og i Nord-Norge, med mer krevende produksjonsforhold og mindre sentral beliggenhet.

En eventuell oppskalering av norsk svin- og kyllingproduksjon vil trolig foregå i andre områder, fordi sentral beliggenhet vil ha større betydning når produksjonen ikke er avhengig av beitearealer. Vi vil miste arbeidsplasser i distriktene, både blant dem som jobber direkte i husdyrproduksjon og de som jobber i berørte næringer (slakterier, foredlingsindustri og de som leverer varer og tjenester til disse næringene).

Selv om vi skulle få en økning i norsk produksjon av svin og kylling, vil det totale antallet arbeidsplasser i norsk matvareproduksjon også synke betydelig, fordi produksjon av storfe krever flere arbeidstimer enn svin og kylling. Det kan være en god ting, fordi disse bøndene da kan finne noe annet lurt å jobbe med. Men det er ikke nødvendigvis lett å finne alternative arbeidsplasser i våre minst sentrale landbruksbygder.

Sammenhengen mellom kjøttkonsum og helse er usikker, men forskning tyder på at folk som spiser mye rødt og bearbeidet kjøtt, har økt sannsynlighet for å utvikle visse livsstilssykdommer. Helsegevinsten av kjøttkutt vil trolig avhenge av at det er de som i dag spiser mye kjøtt som reduserer inntaket.

De med for høyt inntak av kjøtt har oftere et usunt kosthold også på andre områder, de er oftere overvektige og trener mindre. Kommer denne gruppen til å erstatte storfekjøttet med kål og potet, eller blir det heller mer ferdigpizza?

En positiv helsegevinst vil trolig avhenge av at det ikke blir tilsvarende økning i matvarer med mye salt og usunt fett. Hvis det bare er de som allerede spiser mindre enn de anbefalte mengdene rødt kjøtt som reduserer inntaket ytterligere, så er det ikke sikkert det vil ha noe særlig betydning for folkehelsen i det hele tatt.

Kjøttkutt er altså bra for å redusere utslipp av klimagasser, kanskje bra for helsen, men utfordrende for norsk matproduksjon. Diskusjonen om kjøttkutt burde derfor i større grad handle om hvilke matvarer vi skal erstatte kjøttet med og hvordan vi skal innrette matproduksjonen vår i fremtiden. For nordmenn kommer til å ønske seg god og variert mat, også i fremtiden.

Er vi villig til å ofre norsk matproduksjon og selvforsyningsprinsipper?

Ønsker vi en overgang til enda mer kylling og svin som er basert på kraftfôr og står innendørs hele året?

Eller skal vi gå tilbake til potet og bygg-grøt, slik tidligere generasjoner har spist?

Selv om kjøttkutt er et godt tiltak for å redusere klimagassutslipp, gir det noen dilemmaer for dem som vil spise godt og samtidig er opptatt av norsk matproduksjon, arbeidsplasser og levende bygder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.