I 2022 vedtok Europaparlamentet å innføre et nytt lovverk som vil gjelde for produksjon og salg av elbilbatterier i hele EU. Det vil først bli innført krav om at alle bil- og batteriprodusenter må kunne dokumentere sine klimafotavtrykk. Deretter vil det gradvis innføres strengere krav til at det benyttes materialer med lavere utslipp.
På den måten skapes det et marked og en høyere pris for de nye materialene med lave eller ingen utslipp, samt for resirkulerte materialer. Det er bra. For å komme til null, må vi kutte utslipp i hele verdikjeden.
Det samme året, altså i fjor, mottok norske myndigheter planer for utbygging og drift av nye olje- og gassinstallasjoner på et historisk høyt nivå. Det er ille nok at dette er oljeleting som verden og klimaet hverken trenger eller tåler. Det skal vi la ligge nå.
Her er et annet paradoks: Investeringene i nytt utstyr innen olje og gass er på rekordhøye 270 milliarder. Disse investeringene er tre til fire ganger større enn det totale salget av elbilbatterier i EU i fjor.
Til disse investeringene stilles ingen krav om materialenes bærekraft.
Det betyr at Aker BP, Equinor og andre kan importere skittent stål laget med kullkraft, fordi det er billigere enn å bruke grønnere materialer produsert med lavere utslipp.
Fra et klimaperspektiv er denne situasjonen selvfølgelig absurd, både innad i oljeselskapene og om vi sammenligner på tvers av næringer. For det enkelte oljeselskap koster CO2-utslipp i produksjonsfasen opp mot 2000 kroner tonnet, mens utslipp som følger av valg i innkjøpsavdelingene i de samme bedriftene ikke koster noe som helst.
Tvert imot er materialer med høyere utslipp ofte billigere i innkjøp.
I løpet av de neste årene skal vi også bygge opp havvind som en stor næring på norsk sokkel. Her planlegger regjeringen at klimagassutslipp blir et av kriteriene for å vinne frem og få tildelt areal. For at havvindnæringen skal bli bærekraftig, må vi ta hensyn til natur og fiskeri, samtidig som vi må bygge verdikjeder med svært lave utslipp. Igjen slipper oljebransjen lettere unna.
Det er lite hensiktsmessig både fra et klimaperspektiv og med tanke på fremtidig næringsutvikling, at vi skal ha en slik forskjellsbehandling av materialer kjøpt inn til elbiler eller til havvindmøller på den ene siden og materialer kjøpt inn til olje- og gassinstallasjoner på den andre.
Med dagens regelverk sliter alle som ønsker å produsere utslippsfrie materialer med at de har for lav konkurranseevne. Prisene på produktene deres er styrt av konkurrenter utenfor EU som kan ha tilnærmet gratis utslipp.
Manglende krav til materialbruk på norsk sokkel er derfor en tapt mulighet til å bygge opp etterspørsel etter nullutslippsmaterialer vi vet fremtiden trenger, fra en næring som fortsatt står for betydelige investeringer, og som har mildt sagt god betalingsevne.
Norske myndigheter bør snarest innføre klimakrav til materialbruk i petroleumsloven, i petroleumsforskriften og i rammeforskriften til materialene i alle nye offshoreinstallasjoner i Nordsjøen. På samme måte som EU har gjort for elbilmaterialer, og som vi bør gjøre for havvind i Nordsjøen. Slike krav vil skape raskere og større etterspørsel etter flere av de materialløsningene vi vet at vi trenger i det grønne skiftet.
Det vil over noen få år kunne etableres et marked for produkter som utslippsfri sement, resirkulert stål og utslippsfritt stål. Og staten vil i mindre grad bli involvert i kompliserte subsidie- og differansekontrakter.
Vi vil dessuten unngå at innkjøpsavdelingene i offshorebedriftene behandler CO2-utslipp som om de er uten kostnader. Det er de ikke.
En ekstra bonus ville være at slike krav også kan bidra til næringsutvikling i Norge, rett og slett fordi mange norske virksomheter ligger langt foran i utvikling og produksjon av bærekraftige materialer.
Da vil regjeringen med litt større troverdighet kunne hevde at det grønne skiftet skal stå på skuldrene til olje- og gassnæringen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.