FNs siste klimarapport har vist oss utfordringene vi står overfor. En løsning det snakkes mye om, er grønne næringer. Men hva er en grønn næring?

Det er et uforpliktende og diffust begrep, og kanskje derfor det er så populært.

Heldigvis er det ikke viktig å sortere næringer etter farge, fordi det finnes en automatisk reguleringsmekanisme – en objektiv og næringsnøytral CO2-avgift som ikke bryr seg om hvor utslippet kom fra.

Bjørn Erik Reinseth
Bjørn Erik Reinseth

Alle næringer er en del av en verdikjede som kan være kompleks. Man støter på dilemmaer og selvmotsigelser hele tiden i forsøket på å definere en næring som grønn. Kjernekraft, biodrivstoff, elektrifisering av sokkelen, vindkraft, gass som erstatter for kull, skogdrift, til og med norsk magasinert vannkraft er eksempler på miljøtiltak som har fått usikker grønnfarge. Alle former for energiproduksjon påvirker omverdenen negativt i en eller annen grad.

Og hva med de næringer som aldri har hatt store utslipp – kan de nå kalle seg grønne?

Utdeling av grønne merkelapper er et blindspor i klimadebatten.

Uavhengig av farge, må alle næringer forbedre seg. Økonomisk effektivitet er ikke nok. Energieffektivitet og bærekraft blir viktigere. Det er en kontinuerlig prosess som gjelder for alle virksomheter – ingen vil slippe unna.

Bruk av fargekode på næringer er i seg selv ikke farlig. Problemet oppstår når virkemidler fordeles til næringer eller teknologier som kalles grønne, når begrepet grønt i seg selv er høyst uklart.

I politikken hylles bevilgninger av penger, uten at effekten av tiltak blir viktig. Det er pengeallokeringen i seg selv som fremheves i debatter. Resultatet blir som dårlig u-hjelp: Giveren (bevilgende myndighet) føler velbehag, mottageren er selvsagt glad for penger, men effekten for samfunnet/klimaet er usikker, eller står ikke i forhold til kostnaden for tiltaket.

Det er vanskelig å forutsi hvilke teknologier eller løsninger som vil lykkes med å løse klimautfordringene. Det klarer heller ikke bevilgende myndigheter. Derfor må tiltak være teknologi- og næringsnøytrale.

Konkurransevridende kanalisering av støtte til virksomheter som ikke har livets rett, hemmer innsatsen til gründere og bedrifter for å nå klimamål. Forutsigbare rammebetingelser er også avgjørende for den viktige private investeringsviljen i jakten på klimaløsninger.

Et effektivt og rettferdig miljøtiltak er å innføre en objektiv pris på utslipp. Alle utslipp prises likt, uavhengig av hvilken næring eller teknologi som er opphav til utslippet. Det snakkes ofte om at forurenser må betale. Det er for upresist. Det at forurenser må betale betyr at lik forurensning må betale samme avgift.

Det er mange varianter av CO2-avgifter i Norge. Dagens generelle CO2-avgift er 590 kroner per tonn, men den er ikke objektiv. Noen betaler ikke CO2-avgift, mens andre ligger langt over det generelle nivået. Dagens CO2-avgift følger derfor ikke prinsippet om at forurenser betaler.

Dagens CO2-avgift følger ikke prinsippet om at forurenser betaler

Store variasjoner i CO2-avgift mellom bransjer og teknologier leder til samme problem som når man skal sette fargekode på næringer. Avgiftsnivået blir tilfeldig og lite forutsigbart, og blir ikke bedre ved at noe skal skjermes og noe annet skal straffes.

Nivået på en objektiv og bransjeuavhengig CO2-avgift må være høy nok til å endre adferd. Klimakur 2030 anslår at objektiv CO2-avgift på opp mot 1500 kroner per tonn vil være nødvendig for å få til nødvendige adferdsendringer. Regjeringen har foreslått at CO2-avgiften skal stige til 2000 kroner per tonn mot 2030. Til sammenligning koster en CO2-kvote i EU nå cirka 300 kroner per tonn.

Hva er så et riktig nivå på norsk CO2-avgift? Den kan ikke være vesentlige høyere enn hos våre handelspartnere, men Norge har høy kjøpekraft og tåler derfor en høyere avgift.

En høy objektiv CO2-avgift vil sikre kostnadseffektive miljøtiltak i Norge og eliminere dyr symbolpolitikk. Så får vi heller akseptere at en objektiv CO2-avgift på 1500 kroner per tonn faktisk gir mye mindre prisforskjell mellom elbil og bensinbil enn hva tilfellet er i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.