I innlegg i DN 26. oktober kommer professor Ola Myklebost med feilaktige påstander og personangrep. Det er betenkelig at Myklebost ikke innser at det er forskjell i oppvarmingseffekt mellom CO2, som er en del av det korte karbonkretsløpet – metan-CO2 fra drøvtyggere – og CO2 som er en del av det lange karbonkretsløpet – metan-CO2 fra fossile kilder.

Myklebost peker på at kjøttproduksjonen har økt mye de siste tiårene og har forårsaket store metanutslipp. Men de siste 50 åra har produksjon av norsk storfe- og sauekjøtt vært stabil mellom 20–25 kg per innbygger. Ifølge SSB var utslippet av metan fra jordbruket 1,4 prosent lavere i 2018 enn i 2017.

En ny beregningsmetode knytter utslipp av klimagasser utvetydig til oppvarmingseffekt, uavhengig av gassenes levetid (Allen med flere, Oxford). Metan brytes raskt ned av naturlige prosesser. En årlig nedgang i metanutslipp på cirka 0,3 prosent er nok til å hindre ytterligere oppvarming. Drøvtyggerne bidro derfor ikke til mer oppvarming i 2018, tvert imot.

Metanutslipp per produsert enhet vil synke fremover. Det gir en øyeblikkelig, men kortvarig, klimagevinst. For å takle den langsiktige skaden mennesker gjør på klimaet må oppmerksomheten rettes mot CO2 og andre langvarige klimagasser.

New Zealand har lyttet til den nye forskningen og har innført adskilte reduksjonsmål for biologisk metan og fossilt karbon. Vil Norge følge etter?

Myklebost antyder at kortsynte næringshensyn har trumfet samfunnsoppdraget vårt. Vi kan berolige Myklebost med at vi formidler hva som skjer på forskningsfronten innen klima og husdyr. Vi håper at Myklebost heretter tar ballen istedenfor spillerne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.