Hvor stor innvirkning har endret norsk produksjon av olje og gass på globale klimagassutslipp? I den politiske diskusjonen om norsk olje og gass blir dette spørsmålet stadig mer relevant.
I Plan for Utbygging og Drift (PUD) av nye petroleumsfelt må selskapene redegjøre for de globale utslippsvirkningene av ny produksjon. I diskusjonen om åpning av nye felt for leting, er de globale utslippsvirkningene av ny norsk produksjon et viktig bakteppe.
OED har nylig gitt Rystad Energy i oppdrag å utrede de globale utslippsvirkningene av norsk produksjon av olje og gass. Rystad Energy finner at økt olje- og gassproduksjon gir reduserte utslipp i alle fremtidige klimascenarioer.
Vista Analyse har parallelt utredet det samme spørsmålet på oppdrag fra av WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Greenpeace. Vi kommer til motsatt konklusjon.
Vi finner at økt norsk petroleumsproduksjon netto øker globale utslipp, uavhengig av scenario og tidshorisont. For olje er økningen på 47–90 kg CO2 per fat, mens økt gassproduksjon innebærer utslipp på 6–41 kg CO2 per fat-ekvivalent.
Forskjellen i virkelighetsforståelse er stor.
- I Rystad Energys verden vil for eksempel oljefeltet Wisting gjennom sin levetid redusere globale klimagassutslipp med hele 23 millioner tonn CO2. Det er nesten like mye som Norge samlet må redusere utslippene med for å nå klimamålene for 2030.
- Våre tall viser at Wisting øker globale utslipp med 14 millioner tonn CO2, eller om lag 30 prosent av Norges samlede, innenlandske utslipp. I et scenario der resten av verden fører en politikk i tråd med 1,5-gradersmålet, øker utslippseffekten til 36 millioner tonn CO2.
Hva er forklaringen på uenigheten?
Forskjellene skyldes ulike forutsetninger om energimarkeder og teknologi. Dette er kompliserte sammenhenger, der det ikke er mulig å finne entydige svar.
Vi har lagt vekt på å i størst mulig grad forankre våre anslag i forskning. Våre funn samsvarer også med det internasjonale studier av dette spørsmålet har konkludert, inkludert amerikanske myndigheters anslag av klimaeffekten av økt oljeproduksjon fra oljefeltet Willow i Alaska.
Rystad Energy skiller seg ut fra forskningslitteraturen ved å anta at etterspørselen etter olje i svært liten grad reagerer på prisendringer, selv på lang sikt. De bruker en priselastisitet for etterspørselen på -0,11. Ut fra det konkluderer Rystad Energy med at 91 prosent av en norsk produksjonsøkning av olje bare fortrenger annen produksjon, mens kun ni prosent går til økt forbruk.
Det er bred enighet om at oljeetterspørselen reagerer svakt på prisendringer, men hvor svakt har mye å si. Vi mener at Rystad Energy bruker få og tilfeldige kilder for sitt anslag. På bakgrunn av et bredt litteratursøk og en stor metastudie, kommer vi frem til at -0,26 er det beste anslaget for elastisiteten.
Sammen med en noe lavere tilbudselastisitet gjør det at vi finner at forbruket av olje øker med 27 prosent av en norsk produksjonsøkning. Høyere forbruk betyr større utslipp.
Den andre, store forskjellen mellom vår og Rystads analyse, er hvordan vi beregner sparte utslipp fra annen energibruk når forbrukere bytter til norsk olje og gass. Rystad Energy forutsetter at samlet energibruk er uendret, slik at økt forbruk av olje og gass kun fortrenger annen energi. Rystad antar også at norsk gass fortrenger 70 prosent kull og 30 prosent fornybar energi.
Dette er et spørsmål vi heller besvarer ved hjelp av empirisk forskning. Den viser at det ikke stemmer at samlet energibruk er upåvirket av pris. Vi bruker også empirisk forskning på krysspriselastisiteter til å beregne akkurat hvor mye andre energikilder som fortrenges.
Vi finner faktisk at utslippene fra de andre energikildene er noe høyere enn det Rystad Energy konkluderte med i 2021. Men i årets Rystad-rapport er utslippene fra alternativer til gass skrudd kraftig opp, og er nå seks ganger høyere enn i deres forrige rapport!
Rystad Energys rapport har sine styrker. Med en egen oppstrømsdatabase med balansepriser for alle kjente oljefelt, kan de produsere gode estimater på tilbudselastisiteten slik den fortoner seg i dag. I fremtiden vil riktignok en annen tilbudskurve gjelde.
Vi har benyttet estimater fra forskning og beregninger basert på tall fra IEA, men kan ikke med sikkerhet si at disse er bedre. Disse styrkene hos Rystad Energy veier ikke opp for de områdene der de er langt utenfor den forskningsbaserte konsensusen.
Det er nok dessverre ikke slik at klimaet reddes av mer norsk olje og gass.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.