Press fra store shippingkunder og nye regionale klimareguleringer vil for alvor sette fart i dekarboniseringen av internasjonal skipsfart. Norske shippingkunder og norsk rederinæring har nå en mulighet til å lede an i utviklingen, men det krever villighet til å gå i front.
En rekke initiativ den siste tiden viser at store shippingkunder presser på for å øke tempoet i dekarbonisering av skipsfartsnæringen. 7. oktober lanserte en rekke av verdens største shippingkunder, inkludert Equinor, Shell og Trafigura, initiativet «Sea Cargo Charter». Selskapene har forpliktet seg til en standardisert rapportering av CO2-utslipp og en måling opp mot utslippsreduksjonsmålene etablert av IMO, FNs sjøfartsorganisasjon.
Vi er overbevist om at dette vil sette klimagassutslipp på dagsordenen når kundene kjøper sine shippingtjenester fremover.
Vi tror at et økende antall shippingkunder vil sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Det vil legge ytterligere press på å utvikle shippingløsninger med lavere utslipp. For eksempel har den australske gruvegiganten BHP nylig forpliktet seg til å redusere utslippene fra shipping med 40 prosent frem til 2030. Flere norske shipping kunder bør slutte seg til «Sea Cargo Charter», og norsk industri bør ha høyere ambisjoner på å redusere klimagassutslipp fra sine shippingaktiviteter.
For å tvinge shippingbransjen til å kutte utslipp er det ingen vei utenom karbonskatter. Dette er nødvendig for å gi bransjen gode nok incentiver til å skifte over til lavkarbon- og nullutslippsbrensel. Det er prisverdig at EU går i front på dette området.
EU-parlamentet besluttet 15. september å inkludere shipping som en del av sitt utslippskvotemarked (ETS) fra 2022. Dette vil effektivt innføre en karbonskatt på shipping som vil øke shippings brenselskostnader i Europa med rundt 25 prosent med dagens kvoteprising. De detaljerte reglene som er under utarbeidelse, bør struktureres slik at de bidrar til å løse det globale problemet.
Det er en økende utålmodighet med IMOs arbeid med klimatiltak for shipping. IMO er viktig for internasjonal shipping, men siste års utvikling viser at det tar for lang tid å bli enig om globale klimaløsninger gjennom IMO.
De nylig fremlagte forslag til nye tiltak fra IMO er åpenbart utilstrekkelige vurdert opp mot shippingbransjens klimautfordringer.
EUs initiativ kan være starten på innføring av karbonskatter i andre land. Samlet kan dette legge det høyst nødvendige press på IMO og fremskynde prosessen for innføring av nye effektive globale tiltak. I mangel av globale løsninger gjennom IMO bør norske myndigheter støtte aktivt opp under EUs initiativ.
Shippingkunder og rederinæringen bør også ønske EUs initiativ velkommen.
Dekarbonisering av verdensøkonomien vil føre til store endringer i shippingindustrien over de neste tiår. Norsk rederinæring bør utnytte forretningsmulighetene dette vil skape og ligge i forkant av økende kundekrav og innføring av karbonskatter.
Verdien av å kunne tilby konkurransedyktig lavkarbon transportløsninger vil øke betydelig fremover når kundene måler, rapporterer og målbevisst jobber for å redusere klimagassutslippene fra shipping.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.