Russ og virus

Det er vanskelig å se for seg at russens høydepunkt, landstreffet i Stavanger med over 14.000 deltagere fra hele landet, vil bli gjennomført. Dersom arrangementet avlyses og våre billetter til over 2000 kroner ikke blir refundert, forventer vi at dette ikke er penger som flyr ut av vinduet. Det både er rett og rimelig at en betydelig pengesum fra arrangøren Rogaland Fritidspark AS doneres til russens bøsseaksjon Krafttak mot kreft. Aksjonen ble avlyst mange steder i landet på grunn av koronaviruset. Nå har arrangøren mulighet til å bidra der.

Tilsyn i tårnet

Øystein Foros og Hans Jarle Kind, professorer, Norges Handelshøyskole.

Konkurransetilsynet argumenterer for at mikroskopiske endringer i importvernet kan få flere dagligvarekjeder til å etablere seg i Norge i DN 12. mars.

Professorer som oss beskyldes ofte, antagelig med rette, for å oppholde oss i et virkelighetsfjernt elfenbenstårn. Mye tyder på at Konkurransetilsynet sitter et par etasjer over oss.

Konkurransetilsynet henger seg på argumentene som fremføres i den nye boken «Mot bedrede vitende i matsektoren» fra NHHs Food-prosjekt, finansiert av Norgesgruppen (se også Ivar Gaaslands kronikk i DN 10. mars). Vi betviler ikke at drastiske endringer av importvernet og landbrukspolitikken kan øke konkurransen i dagligvaremarkedet. Importvernet kan være en viktig årsak til omfattende prisdiskriminering til fordel for Norgesgruppen.

I november 2019 fikk Konkurransetilsynet rettens kjennelse til å gjennomføre en razzia mot Norgesgruppen samt leverandørene Lilleborg (vaskemiddel) og Mondelez (sjokolade). Denne håndhevelsen av konkurranseloven fikk mye medieoppmerksomhet. Det er rimelig å anta at Lilleborg og Mondelez var blant leverandørene som ga Norgesgruppen fordeler i innkjøp på godt over 15 prosent sammenlignet med Rema og Coop.

Det skal ikke utelukkes at importvernet kan ha en indirekte innvirkning, men oss bekjent fremstilles ikke Zalo av landbruksprodukter.

Konkurransetilsynet har selv fremført skadehypotesen om at prisdiskrimineringen som er avdekket på kort sikt kan øke forbrukerprisene og på lang sikt også redusere antall aktører på kjedenivå sammenlignet med hva vi ellers kunne hatt. Dersom dette er riktig, så vil små justeringer i importvernet være som å flytte stoler på Titanic.

Selv om importrestriksjoner gir økt konsentrasjon, og større mulighet for konkurranseskadelig prisdiskriminering, vil nok de færreste anse dette som et viktig argument for å endre landbrukspolitikken. Importvernet og landbrukspolitikken er begrunnet med mer overordnede målsetninger knyttet til distriktspolitikk og matvaresikkerhet.

Uavhengig av hvilken holdning man har til landbrukspolitikken, synes det lite sannsynlig at den vil bli vesentlig endret i overskuelig fremtid. Det forstår selv virkelighetsfjerne professorer. Det er fare for at importvern og landbruksreguleringer blir skyteskive for alt som ikke fungerer innen dagligvaremarkedet. Konkurranseproblemer kan bli feiet under teppet med henvisning til at det er importvernet som er problemet. Det vil ikke være formålstjenlig.

Tvert imot, hvis det er riktig at landbrukspolitikken kan gi grobunn for konkurranseskadelig prisdiskriminering, er det desto større grunn til å vurdere inngrep mot prisdiskriminering i Norge enn i mange andre land. De som har mest å tjene på at fokus rettes mot importvernet og landbruksreguleringene, er de som ønsker status quo i det norske dagligvaremarkedet, på så vel leverandør- som kjedenivå. Konkurransetilsynet bør ikke løpe deres ærend.

For ordens skyld: Vi har siden våren 2018 vært engasjert av Advokatfirmaet BAHR på vegne av Rema 1000 til å analysere prisdiskriminering i dagligvaremarkedet. I januar 2019 ble forfatterne tildelt forskningsmidler fra Konkurransetilsynet til å forske på størrelsesbasert prisdiskriminering.

Formuesskatt nå?

Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI

Angående kattemeldingen: Formuesskatt nå er å sparke dem som ligger nede. Aksjonærene skal skatte av verdiene per 1. januar. Verdiene er borte når skatten skal betales.

Formuesskatten er en fortidens skatt som Norge er omtrent alene om. Gårsdagens verdier avgjør dagens skatt

Ap og venstresiden vil ikke gi krisestøtte til bedrifter med utbytteuttak. Ap stanger hodet i en dysfunksjonell formuesskatt partiet forsvarer, men ikke forstår. Bedriftseiere kan ikke nektes utbytte for å betale formuesskatt på aksjene.

I krisetider tilpasser inntektsskatten seg: Null inntekt – null skatt. Tilsvarende med merverdiavgift: Ingen omsetning, ingen avgift. Formuesskatten er avspaltet fra virkeligheten. Selv med underskudd påløper formuesskatt.

Også uten underskudd kan formuesskatten være meningsløs i dårlige tider. Den svake gjenopplivede utsettelsesordningen benyttet ingen.

Krisen nå burde få enhver politiker som har brukt «rik» som skjellsord, til skamme seg. Vi trenger bedriftseiere med økonomisk rygg til å bære en storm. Fremover skal vi som aldri før behøve gründere og verdiskapere.

Verdsettelsesrabatten på aksjer bør økes til 50 prosent for 2019 for å avhjelpe børsfallet, og for 2020 til 100 prosent. Det avhjelper de mest akutte problemer formuesskatten gir for verdiskaping. Kombiner det med et forbud mot utbytte til personlige aksjonærer ut over ordinært forbruk.

DN retter

I et debattinnlegg 17. mars om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved koronaviruset ble det vist til at cirka 900 dør årlig av sesonginfluensa i Norge. Den mulige kostnaden ved dette ble beregnet feil – det skulle stått 31,2 milliarder kroner, ikke 311 milliarder kroner. Feilen ble rettet opp i den digitale utgaven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.