Norge har håndtert koronapandemien godt. Myndighetene har i stor grad tatt gode valg, mediene og sivilsamfunnet har gjort jobben sin samvittighetsfullt og befolkningen har støttet opp om tiltakene. De fleste har akseptert store inngrep i sin frihet på vegne av fellesskapet.

Nok en gang har vi fått demonstrert betydningen av å leve i et samfunn preget av høy tillit.

Ivar Horneland Kristensen
Ivar Horneland Kristensen (Foto: CF Wesenberg)

Selv om mye er blitt gjort riktig, er det grunn til å spørre om vi har benyttet muligheten godt nok til å lære underveis? Koronakommisjonens foreløpige konklusjon er at det var alvorlig svikt i beredskapen da pandemien kom. Vi var ikke forberedt, til tross for at «alle» var enige om at en pandemi var blant de mest sannsynlige katastrofene som ville ramme oss.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa til Dagsrevyen 4. juli at mange av de mest inngripende tiltakene kunne vært avviklet raskere med mer kunnskap. Likevel fikk ikke FHI lov til å forske på blant annet gjenåpning av skoler og bruk av hurtigtester på konserter.

Statssekretær Saliba Korkuncs svar var at vi har mye å lære når pandemien er over, og at de skal se på om det kan gjøres enklere å drive forskning under en pandemi. Det er for defensivt.

I land vi liker å sammenligne oss med, forskes det på tilpasningsmuligheter under koronapandemien. Norske myndigheter har vist forbausende liten interesse for denne type læring.

I Tyskland og Spania var de tidlig ute med utprøving av massetesting ved gjennomføring av store arrangementer. Danskene har drevet utstrakt massetesting i mange måneder, og på den måten kunnet åpne samfunnet raskere. Virke og flere andre har tatt initiativ til lignende forskningsprosjekter og bruk av massetesting i Norge, uten å få gehør.

Dermed gikk vi glipp av muligheten til å gjøre forsøk da smitten i samfunnet var høy. Paradoksalt nok er dette blitt brukt som argument mot den forskningen vi faktisk har.

Dermed gikk vi glipp av muligheten til å gjøre forsøk da smitten i samfunnet var høy.

Train-studien, som fant at det ikke var økt smittefare på treningssentre, ble kritisert av assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad fordi den ble gjennomført på et tidspunkt da smitten i samfunnet var lav, og dermed heller ikke kunne si noe om smittefaren på treningssentre i en situasjon med høy smitte.

Det motsatte argumentet ble brukt av byråd for helse i Oslo, Robert Steen, da de satte foten ned for testkonserter med 5000 deltagere tidligere i sommer. Da mente byrådet at smittetallene var for høye til at det ville være forsvarlig å gjennomføre et slikt forsøk.

En pandemi er en mulighet for forskere innenfor alle mulige disipliner til å skaffe seg data og innsikt de ellers bare kunne drømme om. Samtidig vet vi at en pandemi kommer til å ramme oss igjen. Da vil erfaringene fra forskning utført under denne pandemien være gull verdt.

Forskning handler om å hele tiden gjøre små og store fremskritt, som over tid blir avgjørende. Vaksinekappløpet er det fremste eksempelet på dette: Den vanvittige prestasjonen det er å utvikle flere fungerende vaksiner på et knapt år, har skjedd på skuldrene til tiår med prøving og feiling. Neste gang er vi enda bedre rustet.

Derfor er det, som Gøril Bjerkan skriver i DN 9. juli, så synd at myndighetene ikke har vist større vilje til å forske på pandemiens konsekvenser for næringslivet.

Vi kunne skaffet mer kunnskap om smitteverntiltak på treningssentre, i butikker, i reiselivet eller på kultur- og idrettsarrangementer – for å nevne noe.

Svarene vi hadde fått kunne gjort veien ut av pandemien kortere for mange aktører, men først og fremst ville det hjulpet oss med å håndtere neste krise bedre. Mye ville også vært overførbart til andre kriser, ikke bare pandemier.

Myndighetene bør spørre seg hva vi kunne gjort for å legge bedre til rette for samarbeid om kunnskapsinnhenting og forskning slik at vi er bedre rustet neste gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.