Innlegg: Minus må bli til pluss i jobbskapingen

Minus må bli til pluss i jobbskapingen

Heldigvis ser vi lys i enden av pandemitunnelen. Nå må vi begynne å snakke om hvordan jobbskapingen skal skyte fart igjen, slik at vi kan skape jobber til alle og finansiere fremtidens velferd.

Innen 2050 er det anslått at vi må skape én million nye jobber i Norge. Det tilsvarer 25 000 nye jobber i året, eller nesten 69 nye jobber hver eneste dag. Organisasjonen Finans Norge følger måloppnåelsen gjennom sitt jobbskaperbarometer. Siste oppdatering er ingen lystig lesning, vi ligger 75 000 nye jobber bak skjema.

At jobbskapingen har gått sakte under pandemien er for så vidt ikke overraskende. Næringer som servering, overnatting og reiseliv er blitt stadig viktigere, og kommer til å spille nøkkelroller i etableringen av nye arbeidsplasser i årene fremover. Akkurat nå er imidlertid det viktigste å sikre at vi får på plass rausere ordninger for små og mellomstore bedrifter, slik at arbeidsplasser bevares gjennom krisen.

Sentralbanksjefen advarer om endringer i arbeidsmarkedet: – De gamle jobbene kommer ikke nødvendigvis tilbake

Samtidig bør jobbskaperbarometeret få oss til å sperre øynene opp for hvor store utfordringer vi faktisk står overfor. Skal vi sikre at flest mulig har en trygg og god jobb i fremtiden og at vi kan finansiere fremtidens velferdsutfordringer, må vi se et taktskifte i næringspolitikken som utnytter mulighetene som finnes i hele landet vårt.

Det taktskiftet har dessverre uteblitt de siste åtte årene med Erna Solberg som statsminister. Overskuddet i utenrikshandelen har falt dramatisk, støtteordningene for omstilling til ny teknologi har ikke blitt enklere eller mer tilgjengelige, og vi gjør for lite for å fremme norsk eksport. Det er kanskje ikke så rart at vi nå faller bak i kampen om lederposisjonene i næringer der Norge har betydelig konkurransefortrinn.

Jeg treffer mange bedrifter og tillitsvalgte som uttrykker bekymring for denne utviklingen. Det som fascinerer meg mest er at de over tid har pekt på de samme behovene, uten at det har vært vist vilje fra regjeringen til å få gjort noe med utfordringene. Dette handler særlig om å sikre tilgang til kapital i skalerings- og kommersialiseringsfasen, gjøre søknadsprosessene for støtte enklere, modernisere og oppdatere regelverk, utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å skape større hjemmemarkeder gjennom offentlige anskaffelser, og i større grad støtte opp om norske bedrifters vekst internasjonalt.

For å komme ut av krisen, må vi også overleve den

Disse tiltakene er derfor ryggraden i den aktive næringspolitikken Arbeiderpartiet skal gå til valg på til høsten. Skal vi snu minus til pluss i jobbskapingen, trenger vi en stat som i langt større grad engasjerer seg for næringslivets muligheter, og som bruker hele den statlige verktøykassen til å skape fremtidens arbeidsplasser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.