Til forskjell fra i fjor, da det stort sett var forskere som påpekte at avlyst eksamen kan påvirke opptakspoengene til høyere utdannelse, er denne gang kullet som gikk ut av videregående våren 2019, det foreløpig siste kullet som hadde hatt både skriftlige og muntlige eksamener, aktive i debatten.

Det er ikke så rart, de har kanskje allerede opplevd å bli utkonkurrert av fjorårets kull i kampen om attraktive studieplasser på studier med høy konkurranse, slik som medisin, jus eller profesjonsstudiet i psykologi. Det er særlig for disse studiene som opptak basert på førstegangsvitnemålet er viktig, og avgangskullet fra videregående 2019 ønsker dermed like muligheter til å konkurrere som de to kullene som kom etter dem. I førstegangsvitnemålskvoten kan kun de som er under 22 år søke, basert på karakterene de gikk ut av videregående med (dvs. uten forbedrede karakterer eller tilleggspoeng for alder). Halvparten av plassene på et studium i høyere utdannelse fordeles gjennom denne kvoten.

Ny studentundersøkelse: Dårligere faglig utbytte og mer ensomhet under koronakrisen

Generelt blir det norske opptakssystemet til høyere utdannelse oppfattet som rettferdig, både av elever, studenter og høyere utdannelsesinstitusjoner. Det viste den norske delen av en sammenlignende EU-studie gjennomført for et par år siden. Det er tre hovedgrunner til dette: 1) at opptakssystemet vi har er basert på karakterer og dermed meritokratisk, 2) at søkerne bli behandlet likt og 3) at systemet er forutsigbart. Opplevelsen av rettferdighet i opptakssystemet er viktig for tillit til systemet som helhet, og for at elever i ulike kull skal føle at de konkurrerer om studieplasser og muligheter i høyere utdannelse på like vilkår.

Pandemien har rokket ved systemet, siden ikke alle lenger søker på samme grunnlag og endringer i hva som inkluderes i karaktersnittet truer stabilitet og forutsigbarhet. Det er mangel på likebehandling av dem som søker i samme gruppe som er problemet. Fra tidligere forskning vet vi at sjansen for at en elev går ned til skriftlig eksamen er svært stor, særlig for de elevene som har 5 eller 6 i standpunkt i et fag. Analyser av standpunkt- og eksamenskarakterer i skriftlig norsk hovedmål viser at sannsynligheten for å gå ned en eller flere karakterer er 72–85 prosent for denne gruppen. Med andre ord vil skriftlig eksamener på vitnemålet kunne bidra til å trekke ned karaktergjennomsnittet særlig mye for elever med gode karakterer.

Norsk tek-selskap tjener millioner på å fylle klasserommene på verdens beste universiteter – nå kjøper Keystone britisk konkurrent dnPlus

Innen førstegangsvitnemålskvoten konkurreres det nå mellom elever som har med seg eksamenskarakterer både fra 2. og 3. klasse i videregående, elever som bare har den ene eksamen fra 2. klasse, og kullet som går ut i år som ikke har noen eksamenskarakterer på vitnemålet i det hele tatt. Det oppleves av mange elever som urettferdig.

Som et svar på dette argumenterer videregåendeelever nå for at kvoten bør deles i tre. Ministrene Melby og Aasheim svarer at de skulle ønske ordningen kunne være rettferdig for alle, men at en perfekt løsning ikke finnes. Men det er like fullt mulig for Kunnskapsdepartementet å bruke eksisterende kunnskap for å rette opp i noen av urettferdighetene som kommer fordi ikke alle har hatt skriftlig eksamen.

Det er like fullt mulig for Kunnskapsdepartementet å bruke eksisterende kunnskap for å rette opp i noen av urettferdighetene som kommer fordi ikke alle har hatt skriftlig eksamen

Kvoter er ikke løsningen. Andelen elever som søker opptak direkte og som utsetter å begynne i høyere utdannelse er ikke like store i utgangspunktet. Tidligere forskning viser at cirka 40 prosent av et avgangskull begynner direkte i høyere utdannelse, omtrent 35 prosent venter ett år mens drøyt 10 prosent venter to år før de begynner.

Derimot er det praktisk mulig å fjerne eksamenskarakterene fra vitnemålet for kullene som gikk ut i fjor og i 2019. Men dersom man skal strebe etter å gjøre det på en måte som oppfattes som rettferdig for alle tre grupper må både eksamenskarakterene fra 2. og 3. klasse fjernes.

Det er sannsynlig at Samordna opptak kan trenge mer tid og penger til saksbehandling da fjerning av karakterer fra vitnemålet vil kreve manuell behandling av flere søkere, og dermed merarbeid. Likevel kan det være en pris verdt å betale for å opprettholde tilliten til opptakssystemet til høyere utdannelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.