Kompensasjonsordningen har virket. Den har holdt bedrifter flytende gjennom svært krevende tider og trygget arbeidsplasser.

Nedstengningen i mars i fjor påførte norsk økonomi det største og bråeste tilbakeslaget i nyere tid. Utsiktene var dystre, usikkerheten betydelig. Vel ett år etter synes få land å ha klart seg bedre enn Norge. Aktiviteten er snart tilbake på førkrisenivået, brorparten av ledighetsøkningen er reversert og relativt få har dødd. Et vell av faktorer ligger bak. Resolutt handling når krisen var et faktum, bred oppslutning om smitteverntiltakene, romslige støtteordninger, rentekutt og låneordninger. For å nevne noe.

Ett av de viktigste tiltakene var etableringen av en kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt som følge av korona. Ordningen hadde ett, overordnet formål: at ellers sunne bedrifter ikke skulle bukke under på grunn av korona, slik at folk flest hadde en jobb å gå tilbake til når pandemien var tilbakelagt.

Men ordningen hvilte også på at fellesskapet hadde satt noen virksomheter i smittebekjempelsens frontlinje, og slik fratatt dem hele eller deler av omsetningen. Om ellers sunne og uforskyldt rammede bedrifter hadde havnet i skifteretten, kunne det rammet legitimiteten til og oppslutningen om smitteverntiltakene.

Ordningen ble etablert raskt. Tempo var viktigere enn millimeterrettferdighet. Det ble raskt skapt trygghet for at de hardest rammede bedriftene ville få hjelp. Det bidro til at kreditorer – långivere og leverandører – ikke stengte kredittlinjene. Om mange bedrifter hadde gått over ende samtidig, kunne samfunnet blitt påført store omstillingskostnader og høyere ledighet enn nødvendig. Ja, ordningen har hatt sine svakheter. Derfor har den blitt justert underveis og blitt mer målrettet mot de bedriftene som trenger det mest.

Riksrevisjonen fastslo i mai i år at ordningen har virket i tråd med intensjonene. Dette understøttes av vår helt ferske medlemsundersøkelse. Her svarte to av fem NHO-bedrifter at de har mottatt støtte. Av disse svarte hver femte at det har hindret konkurs. Like mange svarer at det har hindret oppsigelser og at de har kunnet beholde kritisk kompetanse. Innen reiseliv har fire av fem mottatt støtte og hver tredje tror det har hindret konkurs. Dette er høye tall.

At noen bedrifter tross betydelig omsetningssvikt likevel gikk i pluss i fjor er også et uttrykk for at ordningen har virket. Ved å unngå konkurs, har bedriften kunnet hente inn ny kapital, tatt vare på utstyr og kompetanse, og hvis mulig omstilt seg til noe annet. Dette gir også norsk økonomi sterkere fraspark ut av grøfta. Det tjener også andre på. At noen velger å betale tilbake støtte de likevel ikke trenger, er selvfølgelig bare positivt.

Selv om samfunnet nå gjenåpnes er krisen på ingen måte over for de hardest rammede næringene, så som reiseliv. Der har ordningen fortsatt sin misjon. Enkelte utilsiktede utslag bør ikke føre til at en i all hovedsak godt fungerende ordning parkeres før tiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.