Regjeringen la i revidert nasjonalbudsjett frem sin strategi for at vi skal komme oss ut av krisen. Den handler om å kompensere de som treffes av krisen, og om skatte- og avgiftskutt.

Strategien kunne ha handlet mer om å gjøre kloke valg nå for å bygge arbeidsplasser og næringsliv vi skal leve av i tiårene fremover.

Bare noen uker før pandemien kom til Norge satte sentralbanksjef Øystein Olsen søkelys på det som er hovedproblemet for norsk økonomi: Petroleumssektoren står for om lag 12 prosent av etterspørselen inn i fastlandsøkonomien, men aktiviteten er dalende. Mot slutten av dette tiåret vil det sannsynligvis kun være fem prosent av Fastlands-Norges bnp som er knyttet til petroleumssektoren.

Samtidig utgjør offentlig sektor nå nærmere 35 prosent av fastlands-bnp, og omfanget har økt betydelig.

Det å være rentenist og leve på verdier av oljeformuen kler det norske folk dårlig, men i realiteten var vi på full fart den veien allerede før krisen kom.

Vi må uansett ta vanskelige valg for norsk økonomi og arbeidsliv i tiden som kommer. I møtet med krisen tvinges vi til å ta mange av beslutningene raskere. Inn mot Revidert nasjonalbudsjett er det åpenbart at mange leverte ønskelister.

Vår forventning er at Stortinget nå først og fremst tenker på dem som er i ferd med å miste arbeidet i det som over tid har vært og fortsatt er Norges mest lønnsomme næringer. Store virksomheter som Aker og Kværner har allerede halvert bemanningen som følge av både Covid-19 og fall i oljeprisene. Og de har varslet ytterligere nedbemanning og stopp i virksomhetene sine flere steder langs kysten.

Fornybarnæringen har over flere tiår vært blant Norges mest produktive næringer. Bedriftene driver nå med mye mer enn produksjon og transport av strøm fra demning til fabrikk og hjem.

Ambisjonen om et fullelektrisk Norge og lavere klimautslipp handler om samarbeid på tvers av næringer, bruk av nye digitale løsninger og utvikling av nye tjenester og forretningsmodeller tilpasset oss vanlige forbrukere, industrien og et stort antall nye brukere av fornybar energi – båter, biler, elsykler.

Nå stopper det opp.

Prosjekter kanselleres, investeringer utsettes og folk permitteres. Dette er de som driver omstillingen mot et fullelektrisk Norge og som er helt nødvendige for at vi skal kunne ta kraften i bruk.

Petroleumsformuen gjør at vi står sterkt rustet i møte med krisen. Den er i stor grad skapt av leverandørbedrifter som over flere tiår har levert noen av Norges største teknologibragder. Med finanskrisen i 2008/2009, oljeprisfallet i 2014 og nå koronakrisen er det ikke småtteri bedrifter og ansatte har vært gjennom de siste årene. Med sterk kompetanse blant ansatte har de maktet krevende omstillinger.

Teknologibedriftene skal levere løsninger til det grønne skiftet:

  • Vi vil fortsatt trenge skip. Fremover må det være skip som kan være gjerrigere på bruk av energi og gjerne fullelektriske.
  • Vi kommer fortsatt til å trenge de som kan skape nye rensesystemer. Men fremover er det kanskje ikke olje vi skal ha ut av rensesystemene, men rent vann.
  • Vi skal utvikle nye styringssystemer, og de som kan fungere i komplekse situasjoner under vann kan også brukes i mindre krevende situasjoner på landjorden.

Bedrifter og arbeidsplasser skapt av Norges viktigste næring, vil kunne ta nye markeder og skape løsninger vi vil oppleve som samfunnskritiske i tiårene fremover.

Enda gunstigere skatteordninger for oljeselskapene kan være riktig for å få i gang prosjekter. Her har det blitt lansert en rekke gode forslag, inkludert utsettelse av skatt og bedre avskrivingsordninger. Men selskaper og ansatte som i dag leverer til oljeselskapene, skal fremover inn i andre markeder.

Samfunnets ressurser og statens midler burde da rettes vel så mye inn mot deres omstillingsbehov som inn mot oljeselskapene. Vi kan likevel ikke slå ut barnet med badevannet – vi kan risikere at både arbeidsplasser og viktig kompetanse går tapt hvis vi ikke tar vare denne næringen nå.

Det er åpenbart at staten må bidra mer til næringslivet dette og neste år. Med penger på bok har våre stortingspolitikere en unik mulighet til å prege det vi skal leve av i tiårene fremover. Gjør vi det riktig nå, kan bedriftene bruke krisetiden til å bygge opp kompetanse, skape utviklingsprosjekter og gå inn i nye markeder.

Det som var lurt før krisen for å få ned utslipp og skape et fullelektrisk Norge, bør vi nå sette i gang igjen, raskere. Karbonfangst og lagring, omstilling fra fossil energi til fornybar energi i transport, offshore og i skip er blant det som står på menyen til Klimakur 2030.

Det som var fornuftig da Klimakur 2030 ble lagt frem i januar, er enda mer fornuftig å få i gang nå.

Tiden vi er inne i bør brukes for å få til endringer og omstillinger. Skal vi få mer ut av ansatte og bedrifter må vi skape nye former for samarbeid, som kan dreie bedrifter og ansatte mot det vi nå skal få til inn mot det grønne skiftet. Når vi ber staten ta en større del av kostnadene, er det ikke for å investere i det vi har levd av, men for å ha et verdiskapende næringsliv som igjen kan være med på å fylle opp vår felles sparekasse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.