FNs høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi har slått fast at havnæringene kan bidra med cirka 20 prosent av den nødvendige reduksjonen av CO2-utslipp i de neste årene. Havvind er i rask vekst og kan erstatte en betydelig del av fossile energikilder. Andre lovende områder er marin fornybar teknologi, maritim transport, fiskeri, havbruk og økt matproduksjon.

Og hva med blå karbonlagring i form av tareproduksjon fremfor karbonlagring under havbunnen?

Norge er verdensledende på mange av disse feltene og kan sette seg i førersetet på flere. Det kommer tydelig frem i innspillene fra Maritimt Forum, som samler over 700 virksomheter fra ulike maritime og marine sektorer langs hele kysten. De har snudd seg rundt på rekordtid og legger på bordet en liste med gryteklare prosjekter som enkelt kan forseres.

Det er ikke snakk om redningsplanker for å holde hjulene i gang, men om fremtidsrettede satsinger som skal gjøre oss i stand til å leve bærekraftig. Her er vel alle enige om at det er på høy tid vi går fra ord til handling.

Maritimt forums innspillsdokument er musikk i ørene på oss på Havforskningsinstituttet. Ikke bare fordi bygging av et nytt kystforskningsfartøy er et av de foreslåtte tiltakene – selv om det naturlig nok gleder oss stort – men fordi det legges opp til en utvikling som er gjennomsyret nettopp av innovasjon, effektivitet og ikke minst bærekraftsprinsipper. Maritimt forum argumenterer overbevisende for at vi ikke får det ene uten det andre: Ingen utvikling uten bærekraft.

Det kan komme noe godt ut av krisen. Her passer det å omskrive litt fra Mariana Mazzucato, en av økonomiens rockestjerner: Med de riktige statlige tiltakspakkene kan staten bli en stor innovasjonskraft.

Fortsatt utnytter vi bare en liten del av de enorme ressursene som finnes langs kysten og i havområdene våre. Det er anslått at havet kan gi oss seks ganger så mye mat som i dag, hovedsakelig fra havbruk og høsting av uutnyttede arter:

  • Dyrking av skjell, tang og tare er bare ett eksempel på ny næring med potensial. Det har nesten ingen utslipp og kan kombineres med vindparker til havs for å spare energi og areal.
  • Såkalte mesopelagiske arter som lysprikkfisk og laksesild er et annet eksempel: Ferske studier viser lovende resultater for tilgjengelighet og næringsinnhold i disse artene, som finnes i store mengder langs kysten.

For å kunne utnytte nye og gamle marine ressurser på en bærekraftig og verdiskapende måte, trenger vi kunnskap om tilstanden og utviklingen i havet. Vi må vite hva som finnes av ressurser og hvor mye det er forsvarlig å ta ut. Vi må vite hva som er i de ulike artene av nærings-, fremmed- og smittestoff. Og vi må vite hvordan menneskelig aktivitet påvirker sårbare økosystem og unike fjord- og kystlandskap. Sagt med et annet ord: god havforvaltning.

Sissel Rogne
Sissel Rogne

Nye og oppgraderte forskningsfartøy kan spille en viktig rolle, sammen med nye selv- og fjernstyrte observasjonsplattformer, robotikk og maskinlæring. Løpende havobservasjon og effektive løyper for innsamling, deling og prosessering av data gjør innovasjon og omstilling enklere, både for næringen og forvaltningen.

I dagens situasjon må vi sette full fart på propellene og velge tiltak som sørger for en bærekraftig blå økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.