Treningssentrene stengte i Oslo og Bergen i begynnelsen av uken. Asker og Bærum fulgte etter da Høie ringte ordførerne. Det lå an til et politisk selvmord å ikke stenge dem. Men hva er egentlig begrunnelsen for stengingen og hvilke tall finnes som kan rettferdiggjøre stenging?

Fordelene ved å trene er mange. Det ser ikke ut til at åpne treningssentrene øker forekomsten av korona i Norge, snarere tvert imot. Smitten på treningssentrene er lavere enn i samfunnet for øvrig, ifølge kunnskapen vi har om dette så langt.

Kanskje var det denne kunnskapen formannskapene i Asker og Bærum baserte sine beslutninger på?

Mette Kalager
Mette Kalager (Foto: Privat)

I mai og juni i år ble Train-studien gjennomført. Det var et loddtrekningsforsøk (en randomisert studie) der 2000 medlemmer av fem treningssentre i Oslo ble trukket til å få tilgang til sine da stengte treningssentre i tre uker. Om lag 2000 andre medlemmer var i kontrollgruppen som ikke fikk tilgang til trening.

Regjeringen finansierte studien gjennom Norges forskningsråd for å finne ut om åpning av treningssentre var farlig under koronapandemien. Jeg er en av lederne av studien, og medlemmer i kjedene Sats, Evo og Stolt trening deltok i studien.

Svaret var nei, det er ikke farlig. Av de 4000 som var med i studien, ble bare én person testet positivt for korona, og denne personen ble ikke smittet på trening.

Det var ingen flere i treningsgruppen som hadde hatt korona, og det var ingen i treningsgruppen som ble innlagt sykehus på grunn av korona. Konklusjonen fra studien er at det var trygt å trene inne på treningssenter i Norge under koronapandemien i vår.

Såkalt randomiserte studier er den beste forskningsmetoden til å besvare spørsmål om behandling og forebygging i medisin. Train-studien gir derfor høykvalitetskunnskap og er omtalt verden over som et eksempel til etterfølgelse.

Regjeringen og Helsedirektoratet har ikke forklart bakgrunnen for sin beslutning om å stenge nå, annet en i generelle ordelag. Det er derfor uklart hvorfor regjeringen ikke lyttet til kunnskapen som den selv finansierte i våres.

Kanskje er det fordi det var mindre smitte i Oslo da studien ble gjennomført enn det er nå. Smittetallet i Oslo var 12 per 100.000 i siste uke av studien. Første uke i november var smittetallene 134 per 100.000 i Oslo og 79 i Bærum. Men fordi Train-studien var et loddtrekningsforsøk, vil trolig ikke smittenivået ha noe å si for forskjellen mellom å trene og å ikke trene.

Bransjeorganisasjonen Virke Trening har samlet data fra sine medlemmer fra 15. juni til 31. oktober i år. Disse treningssentrene – deriblant de største kjedene – har hatt 7,6 millioner besøk og har bidratt til smittesporing i samarbeid med kommuneoverlegene. Man har registrert 210 personer som kan ha trent på et treningssenter mens de har vært smittet med korona.

Det betyr at smittetallene inne på treningssentrene var 46 per 100.000 for hele landet og 68 for Oslo. I samme periode var smittetallene i Norge og Oslo 226 per 100.000.

Det betyr at smittetallene på treningssentrene er 70–80 prosent lavere enn hva de er i samfunnet for øvrig.

Virkes tall avslører at til tross for at det tilfeldigvis var 210 personer med smitte på et senter, ble ingen andre medlemmer smittet. Kun to ble smittet på et senter, og begge var ansatte. Det er et smittetall som er sammenlignbart med andre grupper som er på jobb.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet støtter at det ikke er økt smittefare hos dem som jobber på treningssentrene. Instruktører eller personlig trenere har samme smittetall som befolkningen for øvrig.

Kunnskapen vi har om smitte på treningssentrene i Norge er god, og den forteller oss at smitten ikke øker ved trening på sentrene. Snarere er det altså slik at smitten på treningssentrene er lavere enn i samfunnet for øvrig.

Om dette skyldes at folk som trener har lavere risiko for korona enn gjennomsnittet i Norge, er uvisst.

Et overraskende funn fra Train-studien var at flere av medlemmene i gruppen som ikke fikk trene på treningssenteret, hadde covid-19-antistoffer. Om dette skyldes at de i større grad trente i omgivelser som ikke hadde like godt smittevern som sentrene, er uvisst, men det bør følges opp.

Helsedirektør Bjørn Guldvog etterlyste gode begrunnelser for ikke å stenge treningssentrene. Men er det ikke han som må komme med en begrunnelsen for å stenge?

Helsedirektoratet er en fagmyndighet. Hvilke faglige begrunnelser er det de kan fremlegge når de anbefaler å stenge treningssentrene?

De blir svar skyldig, men vi som liker å trene, må være hjemme.

Vi vet at trening styrker folkehelsen. Vi vet altså at det også er trygt å trene på treningssentrene. Vi må kunne forvente beslutninger basert på kunnskap.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.