Ingen vet når de mange permitterte kan gå tilbake til jobbene sine. dermed er det sannsynlig at mange før opptaksfristen 15. april undersøker hva høyere utdannelse kan tilby.

I vanlige nedgangstider vet vi av erfaring at søking til høyere utdannelse øker, og da gjerne til yrker som oppfattes som «sikre» eller «trygge», som lærer og sykepleier. Men den pågående korona-situasjonen er uvanlig. Jobber har ikke nødvendigvis forsvunnet, bare blitt satt på vent, så det er ikke selvsagt at vi vil se de typiske mønstrene for søking i nedgangstider.

Regjeringen foreslår at permitterte kan få lov til å studere mens de mottar dagpenger.

Dette er i skrivende stund ikke avklart, ei heller om permitterte skal få lov til å ta studiepoeng ved høyskoler og universiteter på lik linje med alminnelige studenter.

At noen kan studere med dagpenger, mens andre må ta opp studielån, gjør vilkårene for ulike typer studenter svært forskjellige. Søkertallene, som vi allerede forventer vil øke i nedgangstider, kan da øke ytterligere som følge av denne endringen.

Skulle forslaget ikke omfatte universitets- og høyskolestudier, så kan det at mange er blitt permittert like fullt få store konsekvenser for årets opptak. Permitterte som har studiekompetanse, enten ved at de har fullført et studieforberedende utdannelsesprogram eller påbygging til studiekompetanse, oppfyller kravene til den såkalte 23/5-regelen – de er minst 23 år, har fem års studie- eller arbeidserfaring og har de seks studiekompetansefagene – eller har fullført en toårig fagskoleutdannelse, er kvalifisert til å søke opptak i høyere utdannelse fra høsten.

Denne gruppen er sannsynligvis litt eldre og kan dermed ha full pott med alderspoeng.

Vi, sammen med kolleger, har nylig publisert en rapport som undersøker hvilke konsekvenser dagens regler for opptak har for hvem som får plass på ulike studier. Rapporten fokuserer på fire studier: Profesjonsstudiet i psykologi, profesjonsstudiet i medisin, rettsvitenskap (jus) og grunnskolelærer 1. til 7. klasse (GLU 1-7).

Rapporten studerer hvem som får opptak i førstegangsvitnemålskvoten og i ordinær kvote. Plassene på et studium fordeles med halvparten på hver av de to kvotene. Det er kun de som er under 22 år og som ikke har forbedret sine karakterer, som kan søke i førstegangsvitnemålskvoten. I ordinær kvote konkurrerer alle søkere, det vil si at søkere kan ha forbedret vitnemål og samlet tilleggspoeng og alderspoeng.

Med andre ord blir poenggrensen som kreves i ordinær kvote alltid høyere enn poenggrensen i førstegangsvitnemålskvoten, i hvert fall på studier der det er stor konkurranse.

Bør eldre søkere premieres?

Rapporten viser at søkere som ikke får opptak basert på førstegangsvitnemålet sitt, har små sjanser for opptak i ordinær kvote, siden de mangler alderspoeng og tilleggspoeng.

Med andre ord ser vi en todeling av søkermassen: Enten har søkeren gode nok karakterer til å få opptak direkte, kun basert på vitnemålet fra videregående opplæring, eller så må de fleste vente til de har tilnærmet maksimalt antall alderspoeng og tilleggspoeng.

Særlig alderspoeng har stor påvirkning på konkurransepoengene, siden det er mulig å få maksimalt åtte alderspoeng, mens det kun gis to poeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste eller et år med høyere utdannelse. Til sammenligning tilsvarer ett poeng det å forbedre karakteren i tre fag med en karakter, og alderspoeng får dermed svært stor betydning.

Hvis det er slik at eldre studenter er flinkere studenter (i form av modenhet) kan det være en god idé å premiere alder. Men vi finner ingen tegn til at eldre studenter er flinkere studenter, snarere det motsatte.

Dersom permitterte, eldre arbeidere søker høyere utdannelse, risikerer yngre søkere uten alderspoeng å bli fortrengt. Det kan da tenkes at myndighetene bør vurdere om antall studieplasser bør utvides, eller at relaterte tilbud bør opprettes for å få plass til flere. Samtidig er dagens situasjon i stadig endring. Selv om mange søker studier nå, kan det godt være at de ikke takker ja til plassen. Det vil avhenge av hvordan situasjonen ser ut til sommeren.

Også søking i primærvitnemålskvoten kan endre seg. Søkere fra årets kull får ikke tatt skriftlig eksamen, noe som sannsynligvis øker karaktersnittet sammenlignet med de to foregående kullene.

På den annen side kan hjemmeundervisningen gjøre det vanskeligere for avgangselevene å prestere godt dette halvåret, noe som i så fall vil kunne ha negativ virkning på karaktersnittet.

Hvilke konsekvenser korona-krisen får for årets opptak til høyere utdannelse er fortsatt høyst usikkert, men at årets opptak ikke blir som vanlig, det kan vi være ganske sikre på. Det er mulig at vi ser en endring i ikke bare hvem som søker og hva de søker på, men også i hvem som får opptak, og kanskje også at konkurransen om en plass i høyere utdannelse blir hardere enn den har vært tidligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.