Den danske fagforeningen Krifa har ansatt sin første digitale medarbeider, en resepsjonist som heter Aida. Aida er en robot som bruker kunstig intelligens for å se og gjenkjenne menneskers ansikter – og ikke minst – følelser. Hun husker sist du var på besøk. Hun husker hva dere snakket om. Hun snakker med deg på ditt morsmål. Hun skreddersyr en positiv og empatisk dialog med deg når du kommer på besøk.
Roboten Aida er en dyktig resepsjonist, vil de fleste synes.
Fagforeninger er særlig opptatt av å bevare arbeidsplasser. Når til og med fagforeninger begynner å «ansette» roboter, mener jeg vi er på god vei mot bred aksept for bruk av kunstig intelligens som et viktig verktøy i arbeidslivet.
Debatten i Norge rundt Chat GPT har stilnet noe. Det skjer, selv om selveste Elon Musk, som er en av grunnleggerne bak selskapet som utviklet Chat GPT, advarer om at Chat GPT er en av de største utfordringene for vår sivilisasjon. Musk har sagt mye gjennom årene, men at han er en smarting, vet alle.
Siste uke nedla Italia midlertidig forbud mot bruken av Chat GPT. Det ble ikke gjort på grunn av alt den kan brukes til, men fordi det er en del uløste problemer knyttet til hvordan data lagres; både når det gjelder søkehistorikk og betalingsinformasjon. Den italienske regjeringen er også opptatt av hvordan Chat GPT håndterer alderskontroll.
Bevissthet om slike utfordringer fører til raske forbedringer av verktøyet.
Det er opplagt fordeler og ulemper knyttet til bruk av kunstig intelligens. Det er ikke nok i seg selv å ha ny teknologi. Det er først når vi begynner diskusjonen om hvordan den kan brukes optimalt – med alle de hensyn vi som samfunn mener er viktige å ta – at vi identifiserer utfordringer og kommer med løsninger.
Den danske fagforeningen sier de ansatte Aida for å gi sine besøkende en god opplevelse. Men kanskje enda viktigere: De ønsker seg førstehånds erfaring med hvordan det digitale mennesket kan bli en god medarbeider på linje med oss vanlige mennesker. Krifa mener at arbeidsplassen kan berikes med digitale medarbeidere. En både-og fremtid.
Dette er minst like relevant for Norge. Vi mangler titusener av folk til helse- og eldreomsorg, utdannelse og andre samfunnskritiske tjenester. Vi er ikke flere enn de vi er. Vi må omstille offentlig sektor særlig. Da må digitale hjelpere tas i bruk på en måte som er etisk forsvarlig, ivaretar personvern og gir gode tjenester til dem som trenger det.
Diskusjonen om Chat GPT og kunstig intelligens i Norge må komme seg videre og ut av startblokken. Den bør ikke handle om vi skal eller ikke skal, men om hvordan.
Implementering av slik teknologi tar tid fordi det må læres. Nytten kommer over tid. Det er alltid noen som kan få verdi ut av tidlig bruk, men de fleste venter til den store bølgen kommer. Kunsten er å se bølgen når den er på vei, og ikke minst være klar til å ri bølgen for å få maksimum verdi.
Privat sektor har sterke incentiver til å velge rett timing. Offentlig sektor, som skal levere tjenester hvor det er behov for flere hender og mer effektivisering, bør se seg tjent med en grundig strategiutvikling.
Vi må ta en debatt som er åpen, kritisk og nysgjerrig på hvordan kunstig intelligens kan brukes til allmenn nytte for vårt samfunn.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.