I et innlegg i DN 6. februar skriver Ragnhild Haugli Bråten og Arne Rogde Gramstad fra konsulentselskapet Oslo Economics at et kjøttkutt vil gi mindre norsk mat og mer import. Dette er feil – og skrevet på oppdrag fra kjøttindustrien.

Verdens helseorganisasjon sier det. Verdens matvareorganisasjon sier det. FNs klimapanel sier det. Eat-Lancet-kommisjonen sier det: En endring av kostholdet i retning av mer plantebasert mat og mindre rødt kjøtt – storfe, sau og gris – er en forutsetning for å kunne mette verdens befolkning om 30 år. Det vil samtidig bedre folkehelsen, redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og redusere matproduksjonens belastninger på natur, fra nå.

Thomas Cottis
Thomas Cottis

Verdens matvareorganisasjon var meget tydelig allerede i 2012 på at det å fortsette utviklingen av kosthold i retning av mer kjøttforbruk vil kreve 70 prosent økt produksjon av mat og husdyrfôr frem mot 2050, og at dette er helt umulig på grunn av klimaendringene og miljøskadene.

Klimaendringene alene vil mest sannsynlig redusere jordbrukets produksjonsevne med rundt 20 prosent fremover mot 2050. Og i 2050 er vi to-tre milliarder flere mennesker på kloden enn i dag.

Vi er altså i helt avhengig av å finne metoder som kan øke tilgangen på mat. Det desidert beste redskapet i så måte er å endre kosthold til mer plantemat og mindre kjøtt.

Fra et dekar matjord i Norge får vi ti ganger så mye mat ved å dyrke matvekster vi kan spise, enn om vi dyrker fôrvekster til husdyr og så spiser kjøttet. Halvparten av dyrket jord i Norge er egnet for matvekster. Vi bruker nå ni av ti millioner dekar matjord til dyrefôr.

Regjeringen har vurdert redusert kjøttforbruk og andre tiltak for å få kostholdet mer i retning av de norske kostrådene, og er kommet til at dette er meget samfunnsøkonomisk lønnsomt: «De potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene kan være på hele 154 milliarder kroner per år. Dette inkluderer reduserte helsetjenestekostnader på anslagsvis 12 milliarder kroner per år» (Stortingsmelding 41 Klimastrategi for 2030).

Det var derfor ingen overraskelse at regjeringen sa følgende i den nylig fremlagte Klimaplan for 2021-2030: «Regjeringa har mål om at nordmenn et i tråd med kostrådene frå Helsedirektoratet.»

At vi spiser i tråd med kostrådene er altså god samfunnsøkonomi og det vil gi mange nordmenn bedre helse. I tillegg vil det kutte utslipp av klimagasser, og vi kan produsere mye mer mat. Alle burde vel være for det?

Men, nei – kjøttbransjen i Norge er imot. Den ønsker ingen endring. Den vil at vi skal fortsette å bruke 90 prosent av all matjorden i Norge til å produsere dyrefôr, og den syns det er helt fint at mer enn 85 prosent av alle tilskudd til jordbruket går til husdyrhold.

Så da får de kjøttbransjens kunnskapsorganisasjon Animalia til å betale konsulentselskapet Oslo Economics for å kritisere regjeringens mål, med rapport og avisinnlegg.

Og rapport ble det, samt altså et innlegg her i DN 6. februar. Bråten og Gramstad konkluderer slik om regjeringens mål om at vi bør spise i tråd med kostrådene: «Norsk landbruk kan ikke produsere nok plantebasert mat som erstatning for kjøttet. Kjøttkutt gir derfor mindre norsk mat og mer import.»

Men hva er det Helsedirektoratets kostråd egentlig sier om kjøttforbruk?

Jo, de anbefaler at inntaket av bearbeidet kjøttmat eller rødt kjøtt – storfe, småfe og gris – ikke er over 500 gram per uke per person, og de setter ingen maksanbefaling for fjærfekjøtt.

I 2019 spiste vi nordmenn i gjennomsnitt 750 gram rødt kjøtt og 200 gram fjærfekjøtt per uke. Regjeringens mål er altså å redusere forbruket av rødt kjøtt med rundt en tredjedel, og fortsatt ingen grense på fjærfekjøtt.

Det er altså ikke snakk om at vi skal bli vegetarianere.

Likevel hevder Bråten og Gramstad at norsk landbruk ikke kan produsere nok plantebasert mat som erstatning for dette kjøttet. Feil. Det å erstatte matenergien og proteinet i det kjøttet som reduseres når befolkningen spiser som kostrådene, er fullt mulig i Norge.

Vi trenger bare å dyrke erter, korn og grønnsaker til mat på en tidel av dagens kornareal. En reduksjon av kjøttforbruket ned på kostrådene vil frigjøre omtrent dobbelt så mye areal fra dyrking av fôrkorn.

Selv om norsk jordbruk kan produsere all den plantematen som trengs for å kompensere for redusert kjøttspising, er vår selvforsyning avhengig av at jordbruket ser mulighetene og omstiller litt av produksjonen til mer plantemat, og at vi forbrukere etterspør plantemat produsert i Norge.

Et kjøttforbruk i tråd med kostrådene vil gi det beste resultatet for helse, selvforsyning, klima og miljø, særlig hvis det skjer gjennom en koordinert omstilling både av kosthold og jordbrukets matproduksjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.