Til tross for at Norge er et av de tre mest kjønnslikestilte landene, blir bildet skuffende – og ganske likt andre land der kjønnsforskjellene er større – når vi ser på andelen kvinner i konsernsjefstillinger, toppledelse, partnere i advokatbyrå og professorstillinger.

Hvis vi ser nærmere på de europeiske handelshøyskolene, finner vi at 35 prosent av alle ansatte i akademisk stillinger er kvinner. Blant de handelshøyskolene i Europa som er med i det prestisjefulle såkalte CEMS-programmet, rangeres de nordiske landene under gjennomsnitt.

Astrid Kunze, professor ved Norges Handelshøyskole.
Astrid Kunze, professor ved Norges Handelshøyskole. (Foto: Helge Skodvin)

Nest lavest finner vi fortsatt Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen i Stockholm, til tross for at de har økt andelen, til 26 prosent.

Når man ser spesielt på NHH, ble den første kvinnelige professoren utnevnt så sent som 2002. Andelen kvinnelige professorer ved NHH har vært stabilt lav, 14 til 18 prosent de siste fem årene.

Det synes derfor som om handelshøyskolene i Norge sliter mer enn de fleste handelshøyskolene i Europa med utfordringen å øke kvinneandelen blant professorene.

Man kan kanskje tenke seg at fagene innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, ofte kalt STEM-fag, har store utfordringer med kjønnsmangfold. Men tvert imot. For eksempel, hadde Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) en kvinnelig professorandel på 23 prosent i 2017, som er høyre enn andelen ved NHH.

Også blant førsteamanuensene ligger NTNU åtte prosentpoeng høyre enn NHH.

Nyere empiriske studier har flere forklaringer på hvorfor det er så få kvinner i økonomifagene. Et hovedargument er at få kvinner studerer økonomi. I Norge er 60 prosent av alle studentene kvinner, mot 53 prosent ved handelshøyskolene, og ved NHH skuffende 41 prosent.

På doktorgradsstudiene ved NHH ligger kvinneandelen også stabilt på 40 prosent. I tillegg er det mangel på rollemodeller som ikke fremstår som den stereotypiske mannlige økonom. Kun 20 prosent av de fagansvarlige på bachelorstudiet ved NHH er kvinner.

Siden vi ser at andelen kvinner reduseres jo høyere opp vi kommer i det akademiske hierarkiet, er det en utfordring å få tettet denne «leaky pipeline».

Til tross for sjenerøse fødselspermisjonsordninger kan det være en utfordring å kombinere barn og forskerkarriere. Dette fordi man i alderen 30 til 40 også er i den fasen av karrieren hvor viktige forfremmelser til fast ansettelse og professoropprykk blir aktuelt.

En studie ved Berkeley-universitetet som analyserer samtaler online mellom økonomer viser at de oftest benyttede beskrivelsen av kvinnelige fagansatte er personlig «hotter» og «lesbian», mens menn oftest beskrives med positive akademisk ord som «adviser, pricing». Dette belyser en kultur som kan skremme kvinner fra å begynne på et studium, hindre dem fra å fortsette en akademisk karriere, eller å ha negative effekter for kvinner i professorstillinger.

To andre studier viser at kvinner får dårligere evalueringer fra studentene enn menn til tross for lik kvalitet på undervisningen. Lignende prosesser, altså holdninger, finnes på alle akademiske nivå: ved opptak til studieprogrammene, ved råd om hvilke kurs studentene bør velge videre, og ved forfremmelser innenfor akademia.

Andre studier viser at det også tar betydelig lengre tid å få publisert i fagtidsskrift, i å oppnå fast ansettelse og i tid frem til utnevnelse som professor for kvinner enn for menn.

Alt dette tyder på at vi bør forandre økonomifagene for på sikte å få inn ulike typer studenter, både med hensyn til kjønn og etnisitet. På den måten kan vi redusere bevisst eller ubevisst ukultur innenfor akademia. Vi bør også bevisstgjøre og sette inn tiltak for å redusere effekten av utilsiktet diskriminering ved alle ansettelses- og forfremmelseskomiteer. Det krever imidlertid at ledelsen ved universiteter og høyskoler anerkjenner utfordringene knyttet til det å skape et inkluderende arbeidsmiljø.

Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så viser undersøkelser at de faktisk har en høyere kvinneandel i topplederstillinger (27 prosent) enn mange av handelshøyskolene. Siden handelshøyskoler utdanner en god del av de fremtidige topplederne, betyr det at de fleste blir utdannet og preget av mannlige (norske) professorer. Forskning viser at innovasjon og patentering er høyere i miljø med et kjønnsmessig og etnisk mangfold. Handelshøyskolene bør derfor ligge i front når det gjelder mangfold og inkludering.

Hvilke ledere kunne vi ikke utdannet dersom vi hadde flere kvinnelige professorer, og ikke minst, et større mangfold?(Vilkår)

Meretes utvalgte: Strålende norsk sider til 17. mai
Perfekt til mat man serverer på nasjonaldagen, som koldtbord, spekemat og rømmegrøt.
01:11
Publisert: