Kvinner må ta grep om familieøkonomien. Altfor mange kvinner setter seg selv på sidelinjen i økonomiske spørsmål.
Jeg er faktisk selv et eksempel. Selv om jeg leder en milliardbedrift med god vekst, er det mannen min som betaler regningene og styrer med privatøkonomien. Det har skjedd ubevisst, jeg har ikke noe svar på hvorfor det er blitt sånn.
Men når kvinner først tar ansvar for økonomien, ser vi at kvinnene er flinkere til å følge opp avtaler enn menn.
Nå er det på høy tid at kvinner skjerper seg og tar privatøkonomisk ansvar. Mange av oss er rett og slett for naive og giddalause, og det kan få svært negative utslag i form av dårlige familieøkonomiske valg – eller grov svindel i de verste tilfellene.
Våre analyser og statistikker gir klare indikasjoner på at menn fortsatt har hovedansvar for familieøkonomien. Menn får langt oftere betalingsvansker enn det kvinner gjør, dette gjelder alle aldersgrupper. Og forskjellen er ganske stor. Inkassotallene viser en fordeling på om lag to tredjedeler menn og én tredjedel kvinner.
Hovedårsaken til mannsdominansen i inkassotallene er trolig at mannen ofte står som mottager av husholdningens regninger.
Menn har tradisjonelt også vært mer kredittaktive enn kvinner, blant annet fordi de har hatt høyere lønn, og det er ofte de som har de største båt-, hytte- og billånene. Vi ser en viss utjevning i yngre aldersgrupper, men også der er det ikke tvil om at menn oftere sliter med å betale regningene sine.
I gjeldssvindelsaker erfarer Lindorff en klar kjønnsforskjell hvor det oftest er slik at kvinner blir svindlet og menn svindler. Vi har dessuten erfart en skarp økning i svindelsaker i nære relasjoner de seneste årene. Fra å håndtere én sak i året for 20 år siden, håndterer vi nå én sak i uken.
I de fleste sakene er den mannlige samboeren eller ektefellen svindleren. En typisk sak er at mannen tar opp et lån i kvinnens navn uten at hun er klar over det. Han klarer ikke håndtere lånet og tar opp nye. Til slutt sitter kvinnen igjen med fire-fem lån på en halv til én million uten at hun har fattet mistanke.
Disse svindelsakene viser at kvinner ikke må stole for mye på menn, selv ikke våre nærmeste.
Paret kan ha bodd sammen i 20 år, men det vanligste er svindel i kortere forhold.
Typisk for slike svindelsaker er at mannen får eller tar tilgang til kvinnens BankID-passord. I noen tilfeller gir mannen kvinnen passord, i andre tilfeller har han kikket over skulderen eller gjettet seg til passordet. Sakene varierer selvsagt, og det er også en del eksempler på kvinner som svindler menn.
I Lindorff bruker vi mye ressurser på å finne gjeldsordningsløsninger som fungerer for både skyldnere og utlånere. Hvis situasjonen er at mannen har tatt opp gjeld, mens det er kvinnen som har kontroll på å følge opp avtalen, finner vi oftere gode utenrettslige løsninger for mannen. Det viser at når kvinnene først tar tak i og engasjerer seg i å løse problemene, er hun flinkere til å følge opp enn mannen.
Der familien har økonomiske utfordringer, er det mannen som i hovedsak står for opptak av hovedtyngden av gjelden, men det er jo alltid variasjoner. I Lindorff opplever vi at kvinner har bedre kontroll over økonomien enn gjeldsutsatte menn.
Tradisjonelle kjønnsroller er altså mer seiglivet enn man skulle tro. Jenter gjør det jo bedre på skolen enn gutter, og dominerer i høyere utdannelse. Likevel er mannen familiens finansminister.
Slik kan vi ikke ha det. Min oppfordring til alle kvinner er derfor at de må ta grep og engasjere seg i privatøkonomien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
