Gunn Wærsted uttaler seg i et intervju med DN i helgen at kjønnskvotering har utspilt sin rolle. Samtidig som hun erkjenner at loven har hatt en positiv effekt, mener hun at vi ikke trenger den lenger. Hun sitter i mange utenlandske styrer som streber etter en god fordeling mellom kjønn og etnisitet selv uten kvoteringsregler.
Argumentet er både selvmotsigende og har feil utgangspunkt.
Norge var først i verden med sin kvoteringslov for ASA-styrer i 2004, men forspranget er blitt hentet inn av land som Nederland og Spania. Nyere forskning hevder i tillegg at den norske kvoteringsloven fra 2004 har økt likestillingen i andre lands styrerom.
Vedtaket fikk mye kritikk da det kom, og flere av datidens asa-selskaper omstrukturerte bedriften for å unngå kvoteringskravet. Frykten var et fall i markedsverdi, samt å miste kvalifiserte mannlige styremedlemmer.
Forskning viser at det ikke skjedde.
EU vedtok i mars en lov som skal sikre at begge kjønn er representert med minst 40 prosent i styrer i bedrifter med minst 250 ansatte. Betyr dette at likestilte Norge vil bli fraløpt på likestilling?
Likestillingen i norske bedriftsstyrer øker. I sneglefart. Med tempoet siden 2004 vil andelen kvinnelige styremedlemmer i norske AS nå 40 prosent først rundt år 2100, noe også Wærsted innrømmer hverken er fort nok eller godt nok. Det vi ikke får vite i intervjuet med DN, er hvordan hun mener det skal løses hvis man ikke skal ta i bruk kvotering.
Selv om Norge ligger i verdenstoppen på likestilling, er kvinneandelen i norske styrerom lav: under 20 prosent.
I styrene til børsnoterte selskaper har kvinneandelen vært rundt 40 prosent siden 2009, men de børsnoterte asa-ene utgjør bare en halv prosent av norske aksjeselskaper.
Det store bildet er:
- Syv av ti aksjeselskap har bare menn i styret.
- Kvinneandelen i styrer i unoterte aksjeselskap har økt med bare 3,6 prosentpoeng fra 2004 til 2020, til 19 prosent.
Wærsted sier at vi alle kan være enige om at fordelingen burde være 50 prosent, samtidig som hun poengterer at riktig kandidat skal velges ut fra kvalifisering, ikke kvotering.
Tallene over viser at kvotering fungerer, men også at 40-prosentregelen er en gyllen middelvei, som gir noe fleksibilitet i sammensetningen for de fleste bedrifter.
Flere kvinner enn menn søker seg til høyere utdannelse på universitet og høyskoler. Nesten 60 prosent kvinner mot 40 prosent menn. Det er mulig at vi i fremtiden vil se nye trender hvor det er en overvekt av kvinner i topposisjoner i arbeidslivet. Her vil igjen kjønnskvotering spille en viktig rolle. Den vil sikre likestilling i toppledelsen for både menn og kvinner.
En gjenganger i argumentene mot kvotering er at man «er for kjønnsbalanse, men imot kvotering som verktøy». Det er overraskende, siden tallene på at det fungerer, er så overbevisende.
Og kvotering får positive ringvirkninger. Det kjenner vi også til fra andre områder.
Man kan stille seg spørsmålet om hvor likestillingen i foreldreledighet hadde vært hvis Norge, som første land i verden, ikke hadde innført fedrekvoten i 1993. Før en del av permisjonen ble øremerket far, var fedres permisjonsbruk lav. Øremerket fedrekvote har virket klart normgivende.
En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at sannsynligheten for at far tar lang permisjon, øker blant annet når mor og far har lang utdannelse, når mor har høy inntekt, og når far jobber på en stor og kjønnsnøytral eller kvinnedominert arbeidsplass.
Sannsynligheten for at far tar kort permisjon, øker når han er selvstendig næringsdrivende, toppleder eller jobber i en liten, mannsdominert virksomhet i privat sektor.
Først når forandringen er blitt normen i samfunnet, er virkemiddelet klart for å bli skrotet. Vi er helt klart ikke der med hverken fedrekvoten eller kjønnskvotering enda.
Det er ikke sikkert alle norske bedrifter bør omfattes av et kvoteringskrav. Men en løsning kan være at de rundt 9000 større bedriftene som omfattes av Åpenhetsloven, også omfattes av et krav om kjønnskvotering i styrer.
Vi mener næringsministeren burde legge dette til grunn når han legger frem sitt forslag om kvotering i alle norske AS.
Likestillingen kommer fortsatt ikke av seg selv, heller ikke i likestillingslandet Norge anno 2022. Kjønnskvotering spiller fortsatt en viktig rolle.
Først når forandringen er blitt normen i samfunnet, er virkemiddelet klart for å bli skrotet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.