Klimavennlig mat kan ikke lenger bare være den enkeltes ansvar, skriver Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm i DN 28. august. De har rett. Strukturelle tiltak er mye mer effektive enn diverse merkinger, moraliserende kunnskapskampanjer og oppfordringer. Politikere og matindustrien bør handle nå og legge til rette for bærekraftig forbruk.

Oppfordringene om redusert produksjon av kjøtt og meieriprodukter og omlegging til et mer plantebasert landbruk, i tråd med FNs nye rapport, gjelder Norge også. Landbruket er ikke unntatt klimaansvaret. Dette vil samtidig gi store fordeler for folkehelsen og budsjettinnsparinger.

Kjøtt- og meierilobbyen snakker stadig om «ubegrensede beiteressurser i norsk utmark som bare drøvtyggere kan utnytte». Men Landbruksdirektoratet melder at bare «om lag 30 prosent av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016».

Beitesesongen varer heller ikke lenger enn fire måneder i året. Brorparten av maten kyrne spiser, både gress og kraftfôr, kommer derfor fra dyrket jord.

Husdyrfôr dyrkes på 90 prosent av norsk dyrket jord, inkludert to tredjedeler av matkornarealene. I tillegg importeres mye av sunne råvarer som soya, raps og fullkorn til å produsere «norsk» melk og kjøtt.

Dagens høye etterspørsel etter kjøtt er heller ikke skapt i vakuum. Generisk kjøttreklame er lovpålagt i Norge, med hjemmel i omsetningsloven. Alt dette er sløseri og landgrabbing og er ikke noe politikere kan forsvare.

Løsningen er åpenbar: Landbruket er nødt til å legge om.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.