Dyrking i norske veksthus har mange fordeler. Enda flere er det dersom veksthuset bygges i en by: Du kommer tett innpå markedet, og forbrukerne kan få helt fersk, ureist mat. Det reduserer CO2-utslipp fra transport, nedkjøling, lagring og emballasje.

Legger du veksthuset på et tak, kan du få et solrikt areal sentralt plassert og spare arealer på bakken som i stedet kan brukes til boliger, grøntarealer eller dyrking i jord.

Energibehovet reduseres ved å utnytte varmen fra bygget under. Kanskje kan du også kanalisere inn varmen fra for eksempel et bakeri eller et fryselager, slik veksthus på tak i New York og Brussel gjør i dag.

Et veksthus midt i en by kan også være et sted der innbyggerne kommer og lærer om mat dyrket med moderne dyrkingsmetoder som hydroponi, altså jordløs dyrking.

I et veksthus kan man dyrke blant annet tomat, agurk, salat og krydderurter; sunn mat som det spises altfor lite av i Norge.

Norge er et land som er godt egnet for dyrking i veksthus, spesielt langs kysten der somrene er kjølige og vintrene snøfattige. Veksthusnæringen i Norge har hatt en god vekst de senere år, og den er blitt langt mer energieffektiv enn den var for få år siden.

God klima-, vanning- og produksjonskontroll gir avlinger som ligger 50 prosent over avlingsnivået i Nederland og er fem ganger høyere enn i Spania. Det viser forsøk gjort ved Nibios forskningsstasjon på Særheim.

Produksjonen i Norge holder høy kvalitet og foregår stort sett uten kjemiske plantevernmidler. Produksjon i Spania har mye større utfordringer med sykdommer og skadedyr, samt at det brukes seks ganger så mye vann per kilo produkt sammenlignet med Norge.

Beregninger vi har gjort, viser dessuten at klimagassutslippene per kilo produkt fra veksthusproduksjon i Norge, er betydelig lavere enn for importproduktene.

Vi tester nå ny teknologi som fanger opp og bruker CO2 fra luften til veksthusplanter, en teknologi som til og med kan gjøre produksjon av veksthusgrønnsaker i Norge karbonnegative.

Men hvis veksthus er bra, og veksthus på tak er enda bedre, hvorfor finnes det ikke flere av dem?

Hvis veksthus er bra, og veksthus på tak er enda bedre, hvorfor finnes det ikke flere av dem?

Det enkle svaret er at det er for dyrt. Et veksthus på tak må tåle mer enn et veksthus på bakken fordi vinden er sterkere i høyden, og materialene blir derfor mer kostbare. Byggeprosessen er mer komplisert, det må leies inn kraner og prosessen tar lengre tid. I tillegg må det kanskje bygges tilkomst til veksthuset, og hvis bygget ikke allerede er dimensjonert for en ekstra etasje, må det forsterkes.

Hvis man også må betale leie til den som eier bygget, øker kostnadene enda mer i forhold til et veksthus på bakken utenfor byen. Det kan også være vanskelig å finne en egnet bygning for veksthus på tak og å få myndighetenes tillatelse til bygge det.

Men noen har klart å overkomme disse barrierene. I dag finnes kommersielle veksthus på tak i blant annet New York, Montreal, Brussel og Paris, som det tilsynelatende går bra med økonomisk.

Fordi veksthus på tak er miljøvennlige, lokale arbeidsplasser som forsyner byen med ferske matvarer, blir de populære merkevarer som folk setter pris på og mange betaler ekstra for. Når de er sentralt plassert, kan de selge direkte til restauranter og forbrukere gjennom egen butikk eller abonnementsordning, og dermed unngå fordyrende mellomledd.

Veien frem til et veksthus på tak er mer kronglete enn til et veksthus på bakken. Det trengs entreprenører med entusiasme og stort pågangsmot. Støtte fra organisasjoner, bedrifter eller myndigheter i form at gunstige lån eller sponsing vil også komme godt med.

Vi blir stadig flere mennesker på jorden, og med økende behov for både bygninger og mat må vi ta i bruk stadig mer arealer for å bygge nytt eller dyrke opp jord. Klimaendringer og ekstremvær vil gjøre tilgangen til mat mer usikker, men i et veksthus har man kontroll på temperatur og inneklima, og plantene er beskyttet mot regn og vind.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.