Gjennom det siste turbulente året (juli i fjor til juli i år) har matvareprisene økt litt mindre i Norge (10,1 prosent) enn i EU (13,2 prosent) viser tall fra Eurostat. Ut fra dette trekker professorene Frode Steen (NHH) og Richard Friberg (Handelshøgskolan i Stockholm) den forhastede konklusjonen at både primærleddet, industrileddet og detaljistleddet i verdikjeden for mat har taklet utfordringene med høye råvarepriser «minst like godt som aktørene i våre naboland» (innlegg i DN 21. september).

De finner ingen grunn til å rette pekefinger mot noen ledd i verdikjeden.

Ivar Gaasland
Ivar Gaasland (Foto: Privat)

Steen og Friberg overser forklaringen til at forbrukerprisene i EU har økt mer enn i Norge: I EU virker markedene for jordbruksvarer, som betyr at økte kostnader til energi, gjødsel og logistikk reflekteres i prisene på jordbruksvarer.

For eksempel har prisene det siste året økt med om lag 70 prosent for hvete, 40 prosent for kumelk, 80 prosent for smør og 28 prosent for storfekjøtt.

Dette forplantes naturligvis nedover i verdikjeden.

Norge har derimot et planregulert system hvor bøndenes priser, skjermet av importvern, reguleres én gang i året, og langt fra i takt med kostnadsøkningen det siste året. Prisøkningen i Norge har derfor vært betydelig lavere enn i EU, nærmere bestemt 25 prosent for hvete, syv prosent for kumelk, ni prosent for smør og 12 prosent for storfekjøtt.

At norske bønder kan betjene kostnadssjokket med lavere prisøkninger, skyldes ikke økt effektivitet, men simpelthen at regningen for økte kostnader havner hos skattebetalerne og ikke forbrukerne. For 2022 er bøndene tildelt en ekstraordinær kostnadskompensasjon på 2,4 milliarder, samt særegen strømstøtte. Subsidiene – som generelt bidrar til å dekke kostnader – øker i tillegg fra 18 milliarder til 24 milliarder kroner i perioden 2022–23.

... skyldes at regningen for økte kostnader havner hos skattebetalerne og ikke forbrukerne

Planregulerte markeder i ly av importvernet kombinert med skattefinansiert dekning av kostnader er altså grunnen til at forbrukerprisene har økt mindre i Norge enn i EU. Et slik system er ikke et godt utgangspunkt for konkurranse og effektivitet i matvarekjeden.

Steen og Friberg er derfor på villspor når de bruker tallene fra Eurostat til å skjønnmale funksjonsevnen til verdikjeden for mat.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.