Det mest interessante med konkurransedirektør Tina Søreide og avdelingsdirektør Gjermund Neses kronikk i DN onsdag, om eierkonsentrasjon i norsk mediebransje, er det de ikke skriver. Det de faktisk skriver, gir grunnlag for både undring og en viss uro.
Tilsynet konstaterer at tre eiere kontrollerer 72,5 prosent av det norske avismarkedet og spør om det er god nok kontroll med markedskonsentrasjonen i nyhetsmarkedet. De skriver at de følger spesielt nøye med om noen ønsker å kjøpe aviser som har et overlappende dekningsområde med aviser kjøper allerede eier – ikke urimelig.
Det oppsiktsvekkende er at de ikke ser ut til å forstå hvem som rent faktisk er aktørene i det norske mediemarkedet. Ikke et ord om de globale gigantene, som Facebook, Google, Tiktok, Youtube, og heller ingenting om NRK og TV 2s rolle.
Et fokus på avisopplag gir en svært snever tilnærming til hva det norske medielandskapet består av, både for brukerne og for bransjen. De globale kjempene har en avgjørende rolle både som distributører av og plattformer for nyheter. De er premissgivere for teknologiske løsninger, de er mektige konkurrenter, spesielt i annonsemarkedet, og de er portvoktere som i stor grad dikterer spillereglene i mediebransjen.
Å ikke ta med disse i vurderingen av aktører i det norske nyhetsmarkedet blir som å vurdere markedet for frossenpizza uten å ta Grandiosa med i vurderingen.
Konvergensen i mediemarkedet, altså det at de fleste aktører tar i bruk mange medieformer – som tekst, bilder, video og lyd, og ikke minst fremveksten av kunstig intelligens (KI), gjør det rimelig å anta at tech-gigantenes betydning i det norske markedet vil bli større. Sterke medieeiere, preget av kunnskap, langsiktighet og en grunnleggende innovativ innstilling, ikke minst når det gjelder den digitale omstillingen, er en avgjørende forutsetning for å kunne stå imot noe av dette presset utenfra.
Det er også besynderlig at Konkurransetilsynet ikke ser ut til å gjøre seg noen tanker om NRK og TV 2s betydning i det norske mediemarkedet. I gamle dager levde vi mer eller mindre i hvert vårt konkurranseunivers, men i dag har konvergensen gjort at disse aktørene er våre sterkeste konkurrenter i markedet for nettaviser.
Om tilsynets bekymringer for få og sterke eiere skriver Søreide og Nese:
«Høyere konsentrasjon betyr også at det er færre mediehus å overbevise for dem som ønsker å påvirke innholdet i journalisters arbeid, og kan bety at eierne får sterkere kontroll over medienes redaksjonelle frihet.»
Jeg antar at tilsynet her tenker på konsern som Schibsted og Polaris Media som «mediehus». Logikken må altså være at de som ønsker å påvirke innholdet i mediene henvender seg til medieeierne, som da kan gi redaktørene instrukser om hva de skal prioritere og hvordan de skal vinkle sine saker. Det er selvsagt ikke slik det foregår. Det vet nesten alle som ønsker å spille inn sine synspunkter og forslag til saker i mediene.
Kanskje en håndfull mennesker tar kontakt med meg i løpet av et år og har meninger om hva våre mediehus bør skrive om. Svaret mitt vil alltid være at «dette er noe du må ta opp med redaksjonene.» Om ikke dette skulle være betryggende så anbefaler jeg Søreide og Nese å lese Medieansvarsloven §7, som uttrykkelig slår fast at eierne ikke skal blande seg inn i de redaksjonelle prioriteringene.
De bør også ta en titt på Redaktørplakaten, en avtale mellom norske medieeiere og redaktørene, signert i 1953, som regulerer forholdet mellom eierne og redaksjonene.
I en kronikk i Aftenposten 21. juni i fjor oppsummerte daværende konkurransedirektør Lars Sørgard og direktør Mari Velsand i Medietilsynet slik: «Foreløpig har vi ikke data som underbygger at konserneierskap fører til økt ensretting i journalistikken.»
Slike data ser det heller ikke ut til at Søreide og Nese har funnet. Begge kronikker har omtrent samme konklusjon:
Juni 2021: « … Konkurransetilsynet og Medietilsynet følger situasjonen i avismarkedet nøye.»
November 2022: «Konkurransetilsynet ser i alle fall grunn til å følge godt med på konkurransesituasjonen i det norske nyhetsmarkedet.»
Så da er vel hensikten med disse kronikkene å si at «Vi ser dere … og vi følger med». Men det ville vært en stor fordel om de faktisk satte seg inn i hvordan dagens mediemarked fungerer og hvem aktørene er.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.