Samtidig som NHO har invitert et stort antall næringslivsledere til organisasjonens årskonferanse med temaet «Uro», har KPMG sett nærmere på uroens drivere. Vi har snakket med en rekke norske toppledere for å kartlegge stemningen etter kriseåret 2022. Det er ingen tvil om at uroen blant dem er stor.
Å lage en fullstendig liste over uromomenter i verden synes umulig. Inflasjonsspøkelset er tilbake, energikrisen i Europa vil vare lenge, og fremdeles er mange forsyningskjeder i ulage etter pandemien. Likevel er det konsekvensene av geopolitiske trusler og klimakrisen som særlig bekymrer lederne vi har snakket med.
Knapt noen dag i europeisk etterkrigshistorie markerer et like tydelig «før og etter»-øyeblikk som 24. februar 2022. For EU, som har tviholdt på troen om at handel er fredsskapende, ble invasjonen i Ukraina én kamel for mye å svelge. Også for USA var krigen et veiskille. Handelskrigen med Kina eskalerte med Russlands invasjon.
«Vesten har skjønt at andre land ikke blir venner og mer lik oss bare fordi vi handler med dem,» sier en norsk toppleder med betydelig virksomhet i Kina i samtale med KPMG.
Fra å basere seg på en «Just in time»- modell, vil mange bedrifter i økende grad ha en «Just in case»- tankegang, der sikkerheten i verdikjeden er bedre ivaretatt. Vi forventer at mange norske og vestlige bedrifter i økende grad flytter virksomhet ut av Kina. Sikkerhetspolitikk er ikke det eneste hensynet.
Etter hvert som produksjon blir mer automatisert gjennom ny teknologi, vil kostnadsargumentene ved å benytte billig arbeidskraft ha mindre betydning. Dette sammen med kortere leveransekjeder, energisikkerhet og økende krav til ESG gjør at mer produksjon blir lagt nærmere Europa og USA.
Handelskrigen fører Europa og USA nærmere hverandre. Økt amerikansk proteksjonisme vil skape gnisninger i relasjonen, men sterke felles interesser på tvers av Atlanterhavet vinner frem. EU blir en sterkere kraft i Europa, med det grønne skiftet og Ukrainas fremtid som samlende saker.
Norge blir nødt til å komme enda nærmere Europa.
Tiår med klimakamp har i det store bildet ikke endret mye. Verden er fremdeles avhengig av fossilt brensel og de fleste land ligger uendelig langt bak målene i Parisavtalen.
Russlands bruk av gass som våpen har rystet Europa og kan paradoksalt nok være bra for det grønne skiftet. Ved at avhengigheten av olje og gass er blitt et akutt sikkerhetspolitisk problem for Europa, blir det åpenbart for de fleste at den eneste holdbare løsningen på lang sikt er et betydelig grønt energiskifte. Klimakampen har fått sin «burning plattform».
Cyber er kanskje den største operative trusselen mot norsk næringsliv i årene fremover. Hvem som helst fra hvor som helst kan angripe brannmuren til alt fra oljeplattformer og veitrafikksentraler til hoteller og klesbutikker. Mens alle er enige om at det er Tollvesenets jobb å sjekke mistenkelige kjøretøy på grensen, har ingen ansvaret for å sjekke nettverkstrafikk inn og ut av Norge. Det er opp til hver enkelt virksomhet å forsvare seg.
Cyberangrep fra andre nasjoner vil øke. At eksempelvis russiske myndigheter stenges ute fra de fleste arenaer der land som Norge deltar, øker Russlands behov for å innhente informasjon gjennom etterretning. Målet vil være organisasjoner og selskaper som er del av Norges kritiske samfunnsstruktur og energiforsyning.
Få, om noen virksomheter kan stå imot en statlig etterretningsoperasjon. Derfor er det viktig med en tettere og mer effektiv samhandling med myndighetene. Ikke bare i Norge, men også i Norden og Europa ellers.
«Dette året kan da ikke bli verre enn det forrige?!» er et hjertesukk som vil lyde kjent for mange.
Dessverre er det ikke lett å være optimist på starten av 2023. Ja, året blir annerledes enn 2022, men ikke nødvendigvis bedre.
Verden blir mer polarisert. Det blir i økende grad vest mot øst, sør mot nord, oss mot dem. En verden mer delt etter verdivalg og styresett enn den vi er blitt kjent med gjennom tiår med globalisering. Dette får store konsekvenser for oss alle.
Uroens drivere griper inn i hverandre og forsterker hverandre. Flere representerer på samme tid både trusler og muligheter. For norsk næringsliv er det grønne skiftet århundrets mulighet.
Krisetiden vi lever i er derfor ikke bare vond og vanskelig, men gir også noe grunn til optimisme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.