I mange yrker er deltidsarbeid nesten utenkelig, og i praksis helt utilgjengelig. Slik er det i hvert fall i de fleste akademikeryrker. Utlysning av deltidsstillinger er ikke løsningen, for da kan resultatet like gjerne bli ufrivillig deltid. Vi foreslår at staten går foran og med få unntak utlyser alle stillinger som fulle stillinger, men med mulighet for deltid. Delvis arbeidsføre skal kunne konkurrere om de fleste jobber på lik linje med helt arbeidsføre. Dersom de på bakgrunn av kompetanse og erfaring er best kvalifisert, skal behovet for stillingsreduksjon ikke være diskvalifiserende.
Vi ønsker også en gjennomgang av virkemiddelapparatet for arbeidsgivere som ønsker å tilrettelegge for sykmeldte og delvis arbeidsføre. Mange arbeidsgivere opplever oppfølgingen og samhandlingen med Nav som tungrodd, byråkratisk og lite fleksibel.
En bekymringsfull utvikling med økning i antall uføre kan ikke bøtes på med innstramminger i vilkårene for uføretrygd, slik det med jevne mellomrom tas til orde for. Når målet er et at flest mulig skal jobbe, må vi ha politikk som fremmer arbeid, ikke politikk som skaper utrygge livsvilkår og utstøting. Løsningen er ikke å heve terskelen for å få uføretrygd, men å senke terskelen for å slippe til i arbeidslivet. Deltid må bli en mulighet for alle som trenger det, akkurat som heltid må være en rett og en selvfølge for alle som klarer det.
Å rope på strengere inngangsvilkår for trygd, er en individualisering av problemet med manglende tilgang på arbeid. Er du syk og kan jobbe litt, men arbeidsmarkedet sier «alt eller ingenting», ligger risikoen på den enkelte.
Erfaringene med innføring av karens på AAP viser at folk ikke blir friskere eller mer arbeidsføre av å være uten inntekt eller av årelang kamp for å sikre et minimum av et livsgrunnlag. All forskning viser at økonomiske bekymringer binder opp de siste ressursene som kunne vært brukt til delvis arbeid. Utenforskap og ulikhet i et samfunn har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte som rammes, men det gir også alvorlige samfunnsmessige konsekvenser i form av økt sosial uro, redusert tillit mellom borgerne, redusert tillit til myndighetene, lavere oppslutning om velferdsstaten og negative ringvirkninger for demokratiet.
Norge trenger alle mann til pumpene og folk må stå mange flere år i jobb. Men vi kan ikke ha et arbeidsmarked som forutsetter at alle kan yte 100 prosent uavbrutt til fylte 75 år. Vi trenger ikke bare et grønt skifte i klimasammenheng, men også grønt lys for flere til å delta. Et fleksiskifte som tar høyde for at folk i virkeligheten fungerer ulikt, gjør det mulig å bruke de samlede arbeidskraftsressursene best mulig. Dette er avgjørende både for enkeltmenneskene og for oppgaveløsningen i samfunnet.
En ting vi har lært det siste halve året er at vi kan løfte i flokk og løse oppgaver på nye måter når det er nødvendig. Noe som virkelig er nødvendig nå er å tenke nytt om hvordan vi kan slippe flere til i arbeidslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.