I fjor ble det estimert at 690 millioner mennesker var underernærte i verden. I år er det sannsynligvis enda flere. FNs Matvareprograms fremste mål er å utrydde sult. Det gjør de både gjennom livreddende arbeid i katastrofeområder og gjennom langsiktig forebyggende arbeid.
Når katastrofen treffer må man raskt anslå hvor stort behovet er, hvem som trenger hjelp og hva slags hjelp de trenger. I noen situasjoner vil det være mest hensiktsmessig å dele ut mat, i andre å dele ut penger. Verdens Matvareprogram har heller ikke nok penger til å sikre mat til alle som trenger det. Det må gjøres vanskelige prioriteringer.
Vi to som skriver, har jobbet med statistikk i Matvareprogrammet i flere år, og har vært med på å sette sammen informasjon for å svare på disse spørsmålene. Å få tak i god statistikk er krevende – særlig i land som er fattige og har svak offentlig infrastruktur. Det er også disse landene som har de fleste matkrisene.
Når hver time teller, er det ikke mulig å samle inn nye data på bakken. I slike tilfeller bruker Matvareprogrammet det man allerede vet om befolkningen, boliger, livsgrunnlag og mattilgang og setter denne informasjonen sammen med ny informasjon, for eksempel om styrken på et jordskjelv eller omfanget av en flom. Bilder fra sosiale medier blir også brukt.
På et par dager kommer de opp med et første anslag på behov for mat og drikkevann, for husly, eller anslag på hvor store avlinger som er ødelagt.
I de påfølgende ukene utføres raske spørreundersøkelser for å få en bedre oversikt. Dette er utfordrende arbeid. Her må man hoppe over en del kvalitetssjekker som vi som statistikere synes det er litt vanskelig å droppe. Der et statistikkbyrå utvikler en undersøkelse over måneder eller år, må Matvareprogrammet, sammen med andre nødhjelpsorganisasjoner og nasjonale myndigheter, lage spørreskjema, samle inn data, analysere svarene og skrive rapport på noen få uker.
Denne typen undersøkelser er også nødvendige for overvåkning av kriser som utvikler seg langsommere. I oktober rapporterte for eksempel Matvareprogrammet og FNs landbruksorganisasjon (FAO) at over 100 millioner mennesker var i akutt matkrise i 27 av de verst stilte landene i verden. Disse krisene er forårsaket av langvarige konflikter, økonomiske nedgangstider og ekstremvær, og så kom koronapandemien i tillegg.
Disse 100 millionene inngår i det store tallet på 690 millioner underernærte mennesker i verden, men de er i en enda mer alvorlig situasjon. Og fordi denne situasjonen endrer seg hele tiden, må tallene oppdateres jevnlig.
Samtidig jobbes det mer langsiktig for å løse matsikkerhetsproblemene, blant annet med forebygging. Da kan vi også ta oss tid til å bruke mer tid på bedre statistikk.
Når man supplerer de raske undersøkelsene med tall fra landsdekkende forbruks- og levekårsundersøkelser, blir beslutningsgrunnlaget bedre. Informasjon om hvem som allerede har lite mat og om hva slags inntekt og infrastruktur de er avhengig av, er viktig for å anslå hvem som er rammet. Denne statistikken kan brukes til å utforme målrettede tiltak for å forbedre matsikkerheten.
Koronatiltakene rammer for eksempel annerledes enn en gresshoppeinvasjon, og tiltakene må tilpasses deretter. Skolemat, landbruksutvikling, tilsetting av næringsstoffer i basismat og utbygging av nasjonale sikkerhetsnett er noe av det som gjør at det blir mindre bruk for nødhjelp.
Basert på våre erfaringer fra Matvareprogrammet har SSB sammen med partnere i Afrika, FN-organisasjoner og Norad startet et prosjekt under Landbruk for Utvikling. Prosjektet skal styrke bruken av forbruksundersøkelser til matsikkerhetsstatistikk.
Å lage denne typen statistikk tar lang tid. Bare datainnsamlingen tar et år. Forbruksundersøkelsene ble heller ikke laget med tanke på matsikkerhet, sult og nødhjelpsarbeid. I de fleste land blir de brukt til å beregne konsumprisindeks, økonomisk statistikk og fattigdom.
Å legge til rette den detaljerte informasjonen om hva den enkelte familie har spist av alle tenkelige matvarer på en måte som er nyttig i humanitært arbeid, er nytt og omfattende arbeid. Statistikkbyråene i land hvor humanitært arbeid er nødvendig, har ofte knappe ressurser. Prosjektet skal bidra til at de i større grad kan gjøre matsikkerhetsrelevant statistikk klar til bruk både for katastrofer og for å utforme forebyggende tiltak.
God statistikk er viktig for at Verdens Matvareprogram kan redde flere liv. Vi er stolte av å få bidra til at jobben til årets fredsprisvinner blir litt enklere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.