Jeg er ikke enig med sjeføkonom Kjersti Hauglands konklusjon i DN 16. januar om at det økte behovet for omsorgsarbeidere i fremtiden bare kan dekkes gjennom rokering av arbeidskraften innen skjermede næringer.

Inntektsnivået og sammensetningen av etterspørselen påvirker importbehovet og dermed «nødvendig» eksport. En aldrende befolkning vil trolig vri privat og offentlig etterspørsel i retning av lite importtunge tjenester.

Her er fire andre grunner til ikke å la handelsunderskuddet utenom olje forstyrre nattesøvnen:

  • Oljefondet kan bidra til å finansiere import i all fremtid. Forventet realavkastning i 2020 tilsvarer trolig nærmere 90 prosent av fjorårets handelsunderskudd.
  • Statens oljeinntekter vil bidra til at Oljefondet kan finansiere en stadig større import, selv om inntektene etter hvert skrumper inn.
  • Oljevirksomheten genererer selv, direkte og indirekte, en betydelig import. Kanskje nærmere 100 mrd. kroner i 2019 og tilsvarende nær 30 prosent av underskuddet i handelsbalansen.
  • Ikke «alle» dyktige folk i «oljå» vil transformeres til omsorgsarbeidere. Mange vil helt sikkert gi store bidrag i andre konkurranseutsatte næringer.

Vi kan ikke leve av å ta vare på hverandre, slik Haugland skriver, men vi vil dø av at det ikke blir gjort.

Å skaffe tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft til offentlig sektors mange viktige oppgaver, kan fremstå som en minst like viktig utfordring som å forsterke konkurranseutsatt virksomheter utenom olje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.