Barn og unges klimastreik var et uttrykk for frustrasjon og sinne mot et system og en tankegang som truer deres fremtid.

Men hvorfor streiker ikke økonomistudentene?

Hovedspørsmålet i dagens økonomifag er fordelingen av knappe ressurser. Svaret har ofte vært å lage mer. Er det riktig svar når vi tømmer naturen for ressurser og fyller den med klimagasser og søppel? Må ikke naturens tåleevne inn som en del av ligningen?

Om noen måneder begynner flere av de streikende skoleelevene på universitetet. Uten radikale endringer i pensum vil de eksamineres i de samme ideene som har bidratt til å sette oss i uføret vi er i nå.

Økonomifaget har vært kjennetegnet av ulike teoriretninger. I dag dominerer nyklassisk økonomi pensumbøkene verden over. Inspirert av fysikkens fundamentale lover utviklet de nyklassiske økonomene matematiske likevektsmodeller for å forklare hvordan nasjonaløkonomien bør styres.

Utviklingen ga oss mye. Voldsomme konjunktursvingninger og løpsk inflasjon ute av kontroll var utfordringer som etterkrigstidens økonomer måtte finne løsninger på. Kortsiktige og populistiske politikere – som lot seddelpressen løpe løpsk og skapte bobler med påfølgende kriser og høy arbeidsledighet – ble stagget.

Nytenkende økonomer utviklet radikale ideer for å stabilisere makroøkonomien. Institusjonelle endringer og nye spilleregler ble foreslått. Målet var å sikre stabil økonomisk vekst og gode levekår. En av løsningene var å ta fra politikerne makten over pengepolitikken og gi den til sentralbankene.

De gode resultatene har gjort nyklassisk økonomi til religion. Det norske Jerntriangelet – Universitetet i Oslo, Norges Bank og Finansdepartementet – styrer AS Norge med hard nyklassisk hånd. Stabil økonomisk vekst er en forutsetning for alle økonomiske fremskrivinger av Norge, og spiller en viktig rolle når vekstfundamentalistene forkynner det nyklassiske evangeliet til studenter, politikere og media.

Samtidig øker utslippene av klimagasser. Verden over ligger dyr, mennesker og insekter som slakt etter voldsomme hetebølger, skogbranner og sykloner. Store deler av planeten kan om få tiår bli ubeboelig.

Dilemmaet kunne vært hentet fra Ibsen: Våre velferdssamfunn er avhengige av økonomisk vekst, men veksten truer naturens tåleevne og vårt livsgrunnlag.

For de fleste nyklassiske økonomer er løsningen på klimakrisen å sette en pris på forurensningen. CO2-avgifter og kvotesystemer gjør det dyrere å forurense. Markedsmekanismene sikrer at de billigste utslippene kuttes først og at vi kun gjennomfører tiltak som likevektsmodellene sier er optimale.

Kvoter og avgifter er nyttige virkemidler, men har vist seg vanskelig å innføre i praksis. Erfaringer fra de gule vestene i Paris og opprøret rundt bomringer på Vestlandet viser hvor politisk vanskelig det er å få avgiftene opp på et nivå som monner. Og mens vanlige folk tar til gatene sitter olje- og gassindustriens lobbyister på bakrommet og fyller lommene. Hvert år får de milliarder av kroner for å stoppe strengere klimalovgivning.

En voksende gruppe økologiske økonomer tenker radikalt. De tar utgangspunkt i at jordens tåleevne er begrenset og påpeker at økonomien ikke kan vokse evig. Målet er derfor å skape stabile samfunn uten at livsgrunnlaget vårt ødelegges. De er mindre opptatt å finne de mest effektive løsningene og spør heller hva som skal til for å redde kloden. Eksempler er utslippsforbud, høyere ressursproduktivitet og en overgang til en sirkulær økonomi, der ressursene gjenbrukes og varer selges som tjenester.

Institusjonell økonomi er et annet nyttig perspektiv for økonomer som vil redusere samfunnets avhengighet av økt forbruk og billig fossil energi. Der nyklassisk teori lager modeller ut fra gitte og uforanderlige antagelser om våre individuelle preferanser, studerer institusjonelle økonomer hvordan regler, sosiale normer og verdier påvirker og endrer preferansene våre. Institusjonene former oss, og vi kan forme institusjonene.

En årsak til at få økonomistudenter ikke streiker kan være at de ikke vet hvilke ideer de går glipp av. Vi håper ungdommen tar med seg opprørsviljen sin til studiestedene og krever at alternative teorier får plass i pensum og undervisningen.

Og at økonomer i maktposisjoner inspireres av sine nytenkende forfedre og utvikler radikale ideer tilpasset vår tids utfordringer.

Hvis ikke, streik!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.