Etter syv fete år kommer syv magre. Det skal nok en gang bli overflod i norsk økonomi, og da må vi huske å vise måtehold.

I krisetider er det lett å ty til bibelske profetier: «Det skal komme syv år med overflod i hele Egypt. Etter dem skal det komme syv år med hungersnød, så all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortære landet». Josef overbeviser Farao om at landet må spare på korn i gode år, slik at de kan komme seg gjennom årene med sult.

Sondre Hansmark
Sondre Hansmark

Fredag la regjeringen frem den såkalte «Perspektivmeldingen». Tittelen og språket er nok ikke like poetisk som i bibelen, men dramatisk er det likevel. Perspektivmeldingen forsøker å se inn i glasskulen og se hvordan utviklingen i norsk økonomi kommer til å bli fremover.

Etter mange år med økende velstand, må de neste årene preges av måtehold. Det kommer til å bli tøft.

De siste tiårene har statsbudsjettet vært en økonomisk fest uten like. Knapt noen norsk regjering har måttet gjøre tøffe økonomiske prioriteringer. Sort gull på norsk sokkel har gjort vann til vin. Foreldregenerasjonen har forsynt seg sjenerøst og sender tidenes bakrus til neste generasjon.

Vi har ikke råd til den fremtiden vi har lovet oss selv, der absolutt alle skal få mer. Det kan virke som om partiene på Stortinget har glemt å ta med seg kalkulatoren når de ukritisk stemmer gjennom dyre forpliktelser.

Jeg er bekymret for min generasjons velferd dersom politikere ikke er flinkere til å prioritere enn i dag.

Vi kan ende opp med å bli generasjon null pensjon fordi foreldrene våre bruker opp sparepengene våre. Jeg tror de aller fleste glemmer at vi egentlig går med underskudd på statsbudsjettet i dag, men at vi dekker inn underskuddet med oljepenger. Fremover kommer utgiftene på statsbudsjettet til å vokse raskere enn inntektene.

Hvis det gapet skal dekkes av enda mer oljepengebruk, er det fremtidige generasjoner som må betale for det.

Oljefondet er nå verdt mer enn 11.000 milliarder kroner, en sum som var helt utenkelig for bare få år siden. Siden 2013 har fondet nemlig mer enn doblet seg i verdi. Det er selvfølgelig gledelige nyheter, men baksiden av medaljen er at norsk økonomi er blitt tungt oljeavhengig. Fondet kommer ikke til å vokse like raskt i årene som kommer. Oljealderen skal ta slutt en gang.

Én av grunnene til at Norge har klart seg godt under pandemien er at vi kan hente penger fra verdens største fond hvis det kniper litt på. Og det skulle jo bare mangle. Vi skal bruke mer penger når det går dårlig i norsk økonomi. Slik sørger vi å holde hjulene i gang og folk i arbeid.

Mye tyder på at politikerne har vært veldig flinke til akkurat det. De har brukt oljepengene smart i krisetider. Finanskrisen og oljeprisfallet har vi kommet oss godt ut av, og koronakrisen har hatt mindre konsekvenser for folk her enn i andre land. Det politikerne ikke har vært så flinke på, er å spare i gode år.

Når koronakrisen en dag er over må de offentlige utgiftene bli betydelig mindre. Hvis vi skal ha en god velferdsstat også i fremtiden, må vi prioritere allerede i dag. Ellers kan drastiske velferdskutt og skatteøkninger tvinge seg frem som en nødvendighet. Vi kan ikke ty til den lettvinte løsningen og hente stadig mer penger ut fra Oljefondet – det tilhører fremtidige generasjoner.

Vi må huske at folk flest ikke er født enda, og at vi som lever i dag har en ansvar for fremtidige generasjoner. Derfor håper jeg at perspektivmeldingen kan gi noen perspektiver for politikere som tenker kortsiktig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.