Terje Erikstad skriver i DN 21. august om oljeskattepakken som kom i 2020. Erikstad spør om oljeselskapene virkelig trengte historiens største investeringsstøtte. Analysen preges av etterpåklokskap.
Oljeskattepakken må ses i lys av hendelsene i perioden tre-fire år tilbake i tid. Erikstad peker selv på bakteppet: koronapandemi, priskrig mellom Opec og Russland og fallende oljepriser. I tillegg falt børsene betydelig. Det var derfor stor usikkerhet om fremtidig lønnsomhet av oljeinvesteringer, og analysemiljøene forventet at oljeinvesteringene ville få en kraftig nedgang.
Toppsjefen i Aker BP forsvarte nylig oljeskattepakken med at den sikret aktivitet i leverandørnæringen i påvente av vekst i nye, grønne næringer. For å vurdere denne påstanden overordnet, kan vi se på investeringstall fra Nasjonalregnskapet per andre kvartal 2023. ‘Nye grønne næringer’ kan defineres som: Grønn metallproduksjon, hydrogen, batterier, CCS, land- og havvind, grønn skipsfart og digitalisering.
Fra første kvartal 2020 har det ikke vært noen investeringsvekst i næringsgruppene inneholdende de nye grønne næringene. Det er således rimelig å anta at leverandørindustrien ville fått store utfordringer med lavere etterspørsel fra oljevirksomheten på norsk sokkel. For ordens skyld kan det nevnes at havvindutbyggingen Hywind Tampen (7,4 mrd.) er registrert innen olje- og gassutvinning, da dette var en investering under petroleumsskatteloven. Det kan selvfølgelig hevdes at høye etterspørsel fra oljen har forhindret leverandørene fra å levere til nye grønne næringer utenfor Norge, eller å forberede seg på vekst i nye grønne næringer, men dette blir bare spekulasjoner.
Det er blitt hevdet at oljeskattepakken førte til at ulønnsomme prosjekter ble levert inn. Men tidligere argumentasjon tilsier at innlevering av ulønnsomme prosjekter i realiteten begrenses av oljeselskapenes høye avkastningskrav, det norske godkjenningssystemet og statlige Petoros rolle. Det virker som DN også har akseptert dette.
Det snakkes mye om hvor gunstig skattepakken var. Det er nyttig å huske at det opprinnelige forslaget var mindre gunstig enn den endelige pakken, vedtatt av Stortinget. Oljeselskapenes og Konkrafts opprinnelige forslag var umiddelbare avskrivinger av investeringer (kontantstrømskatt) under både særskatt og ordinær selskapsskatt, med samme friinntekt som før. Den endelige pakken ga kontantstrømskatt kun for særskatten, mens friinntekten fikk en betydelig økning. Det paradoksale er at det opprinnelige forslaget fra Konkraft, etter Finansdepartementets beregninger, ville gitt en provenyøkning. Hvorfor skulle oljenæringen foreslå en skatteendring som gir økt skatt? Svaret er at beregningsmetoden til Finansdepartementet og UiO-økonomer har vesentlige, faglige svakheter ved at den ikke tar hensyn til oljeselskapenes høye interne avkastningskrav på kapital bundet opp i fremtidige skattefradrag. En skulle da ventet at oljeindustrien ville vært negativ til en omlegging fra et skatteregime som samfunnsøkonomene mente ga stor risiko for overinvesteringer. Det motsatte viste seg å være tilfellet, i høringssvarene var næringsaktørene positive til en kontantstrømskatt.
En mer alvorlig innvending til oljeskattepakken er om gunstigere, midlertidige skatteregler er en samfunnsøkonomisk effektiv måte å sikre aktivitet i leverandørnæringen. Men dette er en helt annen diskusjon enn den faktiske innretningen av selve pakken.
Oljeskattepakken var altså for sjenerøs og hadde en samfunnsmessig kostnad med at den ga en næring gunstige, skattemessige betingelser. Men disse kostnadene må ses i sammenheng med risikoen for fall i oljeinvesteringene før det ble skikkelig fart på nye grønne investeringer. I etterpåklokskapens klare lys ser vi at risikoen for fall i oljeinvesteringer var betydelig overdrevet. Men det er alltid vanskelig å spå om fremtidige oljepriser. Men etterpåklokskapens klare lys viser oss også at de nye, grønne investeringene ligger enda lenger frem i tid enn hva en trodde i 2020.
For ordens skyld: Forfatterne er deltagere i prosjektet «Investeringsbeslutninger i energi- og havnæringer: Betydning for Norges økonomiske, miljømessige og sosiale bærekraft», som er finansiert av Offshore Norge(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.