I NRKs «Dagsnytt 18» den 22. mars hørtes det ut som om statssekretæren sa: Det er krig, så vi har sluttet å tenke.

Det er i tilfelle synd. Situasjonen innbyr tvert om til å tenke nytt.

Slik jeg forstår saken, er det bestemt at Oljefondet skal trekke seg ut, men ikke hvordan det skal gjøres.

Å selge i dag ville trolig innebære store formuesoverføringer til de som måtte være villige til å kjøpe. Blant de villige kjøperne er det trolig få andre enn de russiske oligarkene – de som vi egentlig ønsket å ramme.

Kalle Moene
Kalle Moene (Foto: Amundsen, Paul S.)

Anslag på aksjekursene på rundt ti prosent av verdien før krigen, må representere en kraftig undervurdering av de faktiske verdiene. Aksjekursene ser ut til å overreagere på krigen og krisen – av gode grunner.

Det er bare noen få som vil og kan by på aksjene under dagens boikott. Ti prosent av kursene før krigen kan derfor umulig representere verdien av forventet overskudd når krigen er slutt.

En av de største aksjepostene er for eksempel i gass, der prisen på gassleveranser er minst tredoblet i det siste. Trolig kommer gassprisene til å forbli høye lenge.

Mitt hovedpoeng er fortsatt at til dagens kurs betyr Oljefondets uttrekning en verdioverføring fra Norge til oligarkene – stikk i strid med intensjonen. Med andre ord, ved å selge seg ut på denne måten, kan vi styrke de økonomiske og politiske interessene som vi ønsker å svekke.

Det finnes imidlertid bedre alternativer. Norge kunne opprette en trust i utlandet og selge de russiske aksjene til trusten for – om en vil – ti kroner. Trusten skal kunne disponeres av den legitime regjeringen i Ukraina. Avhengig av utfallet av krigen kan det være alt fra den sittende regjeringen til en eksilregjering.

Trusten som Norge kan opprette, kan også invitere andre givere til å bidra – både norske og utenlandske milliardærer og andre. Kanskje trusten også kunne være første steg i en Marshall-lignende hjelp til gjenoppbygningen av Ukraina?

En slik trust svekker ikke dagens humanitære og politiske støtte til Ukraina og til ofrene for krigen. Tvert om, den ville uttrykke klart hvem vi støtter og hvem vi protesterer mot. Den ville vise at vi ikke kommer til å glemme de som kjemper i Ukraina så snart krigen er slutt.

Den ville vise vårt langsiktige engasjement for Ukraina på en troverdig måte. Gjennom statuttene for trusten kunne vi også legge inn klare forutsetninger om transparens og tiltak mot mulig korrupsjon som Ukraina har vært plaget av tidligere.

Men kan ikke Russland bare nasjonalisere de aktuelle russiske selskapene slik at trusten ble verdiløs?

Det er en mulighet, men den er svært lite sannsynlig. Etter krigen kommer Russland til å være mer og ikke mindre avhengig av utenlandsk kapital – noe som vil forhindre ekspropriering.

Uansett må det være viktig å unngå den politiske tabben og den økonomiske blunderen det ville være å tilnærmet gi bort de russiske aksjene til Putins støttespillere.

Kanskje trusten også kunne være første steg i en Marshall-lignende hjelp til gjenoppbygningen av Ukraina?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.