Aldri før har så mange oppdrettslaks dødd som nå. Titalls millioner laks dør hvert år. Grunnen er lakselus. Avlusningskurene er så røffe at fisken ofte blir skadet eller stryker med. Lakselus anses som den største utfordringen for oppdrettsnæringen, fordi lusa truer villaksen.
Myndighetene har svart med strenge krav til lusetall, og har blant annet innført trafikklyssystemet som regulerer veksten i lakseproduksjonen ut fra lusepresset. Offentlige incentiver i form av utviklingslisenser er også kommet, men så langt har hverken pisk eller gulrot bedret situasjonen.
De offentlige virkemidlene har feilet: Trafikklyssystemet har ført til en kraftig økning i bruken av avlusingsmetoder, som er en viktig årsak til sykdom som hjertesprekk, død og lidelse hos oppdrettslaksen.
Veterinærinstituttet rapporterte at 97,9 millioner (16,1 prosent) laks og ørret døde i oppdrettsmerdene i 2022, et antall vi neppe ville godtatt for de andre husdyra våre. Dyrevelferdsloven omfatter også oppdrettsfisk.
De såkalte utviklingslisensene var gull verdt for oppdretterne fordi de åpnet for økt produksjon og ga støtte til innovasjon. Alle lisensene gikk imidlertid til utvikling av store flytende anlegg langt til havs eller anlegg på land, som mange oppdrettere fortsatt kvier seg for å gå fullt inn for.
Ingen innovasjonsmidler gikk til å støtte tiltak som kan gjøre laksen resistent mot lus.
Hvorfor krever eller etterspør ikke oppdretterne luseresistent laks, og hvorfor gjør ikke avlsselskapene mye mer for å avle frem en luseresistent fisk?
De fleste avlsselskapene selekterer for luseresistens, men de er langt mindre opptatt av å velge ut avlsfisk som er luseresistent enn fisk som skal vokse raskt. Oppdretterne har derfor ikke merket effekten av fremgangen i form av færre lusebehandlinger.
Hvorfor sørger ikke markedet selv for at næringen raskere blir lusefri?
Det er flere grunner til at markedet ikke stimulerer til stor etterspørsel og tilbud av luseresistent laks:
- Patentering, en ellers viktig driver i foredlings- og avlsarbeidet, er foreløpig utelukket fordi luseresistens er en egenskap styrt av mange gener. Det er med andre ord krevende å avle frem slik laks, men det er langt fra umulig.
- Når man selekterer sterkere for luseresistens, må andre egenskaper i avlsmålet, som vekst, nedprioriteres, og konkurranseevnen i markedet kan svekkes fordi fisken da ikke vokser så raskt til slaktestørrelse som den ellers kunne gjort.
- Laks med bare litt resistens mot lus gir ikke merkbar reduksjon i antall avlusingsbehandlinger, og det blir liten etterspørsel etter litt luseresistent avlsmateriale.
Produsenter som satser på luseresistens, bidrar til fellesskapet gjennom bedre fiskehelse og -velferd hos oppdrettsfisken og økt overlevelse hos villfisken, men de får ingen kompensasjon for det de taper ved at fisken ikke blir slakteklar like raskt som den ellers kunne blitt. Naboanlegget, som ikke satser slik, kan være gratispassasjer: De kan fortsette med mer hurtigvoksende fisk og samtidig nyte godt av redusert lusepress i miljøet.
Finnes andre måter å bygge resistens mot lus på?
Genredigering kan kanskje gi raskere resultater enn tradisjonell avl. Da reduseres kostnadene og incentivene øker.
Genteknologiutvalget har nettopp levert sin innstilling om genmodifisering i oppdrettsbransjen. Resultatet kan bli at genredigering blir regulert mindre strengt enn tradisjonell genmodifisering (GMO), til dels uten krav til offentlig godkjennelse og merking.
Aktørene i lakseavl og oppdrett peker imidlertid på at forbrukerne er skeptiske til genmodifisert mat, og de venter seg derfor ingen kvikkfiks fra genredigering.
Stadig flere er bekymret når så mange oppdrettslaks lider og dør. Lakseoppdretterne er pålagt ukentlige lusetellinger og fortsetter med påkrevde lusebehandlinger. Lønnsomme virkemidler, som gratis tildelte stamfisktillatelser, fortsetter uten krav til næringen om genetisk forbedring av fiskehelse og -velferd.
Politikerne har i samråd med næringsaktørene besluttet at det ikke skal stilles krav til næringen om hvordan lakseavlen gjennomføres.
En konsekvens av dagens situasjon kan bli at avlsselskapene heller avler frem en mer robust fisk, som i større grad overlever de hardhendte avlusningene. For eksempel kan det lønne seg for et avlsselskap å genredigere laksen, for at den ikke skal få hjertesprekk når den blir utsatt for stressende lusebehandlinger.
Rask effekt og mulig patentering kan bli mer lønnsomt enn å gjøre noe med lusepåslaget, som er en viktig årsak til hjertesprekk.
Muligheten for å redusere luseproblemet med seleksjonsavl er ikke fullt utnyttet, og lusa kan fortsatt infisere både oppdrettslaks og villaks, med uakseptable konsekvenser for fiskevelferden. Vår utfordring er derfor at myndighetene må finne og ta i bruk virkemidler som kan bidra til bærekraftig lakseoppdrett, der både oppdrettsfiskens velferd og villaksen ivaretas.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.